– Snap'en viser jo en elev som får strødd emojis-tegn over seg. Ideen vår er at lærerne fortsetter å strø den kunnskapen de alltid har strødd på elevene, mens elevene kjeder seg og synes undervisningen er uinteressant, sier Karen Sædberg (19) og Sofie Haugland Eriksen(18).
De har laget en snap som skoleoppgave, med utgangspunkt i et utdrag fra Alexander Kiellands roman Gift (1883):
– Det var gøy å bruke noe vi kan, som Snapchat, i stedet for å bare sitte i klasserommet og lese, sier Sædberg.
Tredjeklassen ved St. Svithun videregående skole i Stavanger har brukt vinterens debatt om norskfaget til selv å diskutere faget, og til å øve seg på retorikk og analyse.
Sofie Haugland Eriksen og Karen Sædberg fikk tommel opp for sin snapchat fra norsklærer Tor Thorvaldsen.
Foto: Anett Johansen Espeland / NRK- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Klassikerne står like sterkt
– Norskfaget må vitalisere seg ved å ta de nye teksttypene inn. Hvis ikke blir vi et musealt fag som få blir motiverte av, sier norsklektor Tor Thorvaldsen.
Han mener vinterens debatt om kjedelige lærebøker i norsk har vært en avsporing, og er ikke bekymret for klassikernes plass i norskfaget, slik enkelte litteraturanmeldere har vært. Vi har begge deler. Det er også dannelse i å lære nye tekstformer og kritisk tenkning, sier Thorvaldsen.
Det samme sier styreleder i Landslaget for norskundervisning (LNU), Karianne Skovholt.
Karianne Skovholt i Landslaget for norskundervisning, LNU, mener skolen må lære ungdom mer om å skrive på sosiale medier.
Foto: Høgskolen i Sørøst-Norge, HSN– Det er skapt et feilaktig bilde av at skjønnlitteraturen er fortrengt og på vikende front, sier styreleder i Landslaget for norskundervisning, LNU, Karianne Skovholt.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Rosablogging på pensum
På helgens årskonferanse i LNU diskuterte norsklærere og forskere bl.a hvordan tv-serien Skam, blogging og selfies kan bli en del av norskfaget, sier Skovholt:
– Skolen og lærerutdanningen har blant annet fått kritikk for at rosablogging er på pensum, men det er jo en viktig sjanger å jobbe med. Det er der ungdommene uttrykker seg, og da må lærerne vite hvordan det fungerer, og elever må lære å skille mellom reklame, propaganda og saklig informasjon.
– Men hvis noe nytt kommer inn i faget, må vel noe annet ut?
– Nei. Det går an å lese færre tekster.
Analyserte 100 selfier
– Ungdommene har høy digital kompetanse, men de er ikke så vant til å lese tekster på sosiale medier kritisk og analytisk, ser Linda Undrum.
Hun er norsklektor og har analysert 100 selfier på Instagram for lære meg om unges digitale kommunikasjon.
Linda Undrum har analysert 100 selfies på Instagram, og mener slke tekster må inn i norskfaget.
Foto: Linda Undrum– Jeg fant ut at det å legge ut en selfie er mer enn å legge ut et bilde. Det er en måte å danne relasjoner på, og et middel til selvfremstilling og identitetsbygging.
– Norsk er jo et identitetsfag. Norsklæreren skal engasjere seg i hvordan elevene utvikler seg som mennesker. Derfor er det viktig at de kjenner til det elevene driver med, sier Undrum.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
