En storstilt utbygging av landets skolebibliotek er en forutsetning for utvikling av leseglede og språklig og kulturell kompetanse blant alle barn og unge i skolen.
Hvor ble det av skjønnlitteraturen og lesegleden i skolen? Litteraturkritiker Knut Hoem hevder at norskfaget dreper lesegleden, og at læreplanen i norsk er uten innhold. Dette er viktig kritikk vi bør lytte til.
Læreplanen spesifiserer tre kompetanseområder i norsk: muntlig kommunikasjon, skriftlig kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Men hva med skjønnlitteraturen? Blant de cirka 20 kompetansemålene læreplanen lister opp, nevnes skjønnlitteratur kun tre ganger. Litteratur nevnes bare åtte ganger. «Tekster» nevnes derimot hele 112 ganger.
Dette er paradoksalt i lys av at lesing av gode historier og annen skjønnlitteratur er en hovedkilde til utvikling av leseglede blant barn og unge og til utvikling av språklig og kulturell kompetanse, som er et av norskplanens hovedmål.
Sats på skolebibliotek!
I vår nye bok «Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century» (2017) viser vi at barn og unge som leser variert skjønnlitteratur på skolebiblioteket og i klasserommet utvikler et engasjement for lesing og deler sine leseropplevelser.Vi viser til både egen og internasjonal forskning. Studiene viser samtidig at godt utbygde skolebibliotek og partnerskap mellom lærere og bibliotekarer er avgjørende for å utvikle en kultur for lesing i skolen.
Med hensyn til læring finner også studier fra USA, Australia, New Zealand og Storbritannia målbare positive læringseffekter av bruk av skolebibliotek i undervisningen. Men i Norge har skolebibliotekene en svak posisjon. Bibliotek nevnes for eksempel bare tre ganger i læreplanen i norsk.
Svak prioritering av skolebibliotek
Det er ikke et lovfestet krav i Norge om at alle skoler skal ha skolebibliotek. I forskriften til Opplæringsloven heter det at skolen skal ha skolebibliotek «med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek» (Forskriften §21-1). Skolemyndigheter har ingen kvalitetskrav til skolebibliotek. Forskerne Barstad, Audunson, Hjortsæter og Østli viste i 2007 at skolebibliotek i grunnskolen bare var bemannet i gjennomsnitt 5,4 timer i uken. Cirka 80 prosent av skolebibliotekarene manglet bibliotekfaglig kompetanse. I videregående utgjorde dette cirka 50 prosent. Hva er situasjonen i 2017?
Vi har studert et statlig program for skolebibliotekutvikling i Norge fra 2009–2013. En målsetting for programmet var at halvparten av alle skolebibliotekarer skulle ha bibliotekfaglig kompetanse i 2013. Målet ble ikke nådd. En annen målsetting var en økning i antallet kommuner og skoler som har tatt i bruk skolebiblioteket i opplæringen og som har forankret skolebibliotek i sitt arbeid for å styrke leseferdighet. Dette målet ble heller ikke nådd. Staten iverksatte ikke nødvendige tiltak for å nå disse målene.
Et tredje mål for skolebibliotek programmet var å utvikle modeller for systematisk bruk av skolebibliotek i undervisningen. Dette målet ble nådd ved de 175 skolene som fikk anledning til å delta i programmet. Men etter programmets slutt har staten fremdeles ikke forankret modellene for bruk av skolebiblioteket i undervisningen ved skoler i hele landet.
Det statlige skolebibliotekprogrammet (2009–2013) var et nasjonalt program i navnet, men ikke i gavnet.
Lovfest kvalitetskrav til skolebibliotek
Norge trenger en storstilt utdanningspolitisk satsing på skolebibliotek for å fremme leseglede og læring på alle trinn. Forankring av skolebiblioteket i det pedagogiske arbeidet bør lovfestes. Det samme gjelder krav til skolebibliotekets samling, lokaler, bemanning av skolebibliotekar med bibliotekfaglig kompetanse, samt åpningstid i hele skoletiden.
Samarbeid mellom skolebibliotek og folkebibliotek bør også lovfestes slik det er i våre nordiske naboland. Partnerskap mellom skolebibliotek og folkebibliotek er en grunnleggende forutsetning for gode skolebibliotek.
Parallelt med utgivelsen av vår bok har Utdanningsforbundet, Norsk bibliotekforening og ni andre organisasjoner oppfordret Kunnskapsministeren til å styrke lovverket for skolebibliotekene i Norge. Vår egen, samt internasjonal forskning, viser at samarbeid mellom skoler og bibliotek må forankres på statlig nivå og i institusjonenes ledelse.
Partnerskap mellom lærere og bibliotekarer
For å komme på høyden med kunnskapsutviklingen, digitaliseringen og mangfoldet i dagens klasserom bør elever og lærere bruke skolebiblioteket i lesing, skriving og læring på alle nivåer. Alle barn og unge trenger tilgang til de rike språklige og kulturelle ressursene som skolebiblioteket kan gi.
Gode skolebibliotek er like viktige for utvikling av leselyst og læring i grunnskolen og den videregående skolen, som universitet- og høyskolebibliotek er på høyere nivå.
Følg debatten: og
