Fortapt russisk student (22): – Om jeg vil ha penger til å leve, må jeg forlate Norge

– Verken banken, UDI eller Norge vil hjelpe meg. Hva kan jeg gjøre? Om jeg vil ha penger til å leve, må jeg forlate Norge, sier Valeriia Melnik.

I 2023 innførte regjeringen skolepenger for internasjonale studenter utenfor EU og EØS.

• Tidligere har NRK skrevet om hvordan internasjonale studenter må velge mellom brød på bordet, og tilværelsen i Norge, etter at skolepengene ble innført.

Valeriia Melnik har havnet i en litt spesiell situasjon. Hun er fra Russland, og kan ikke betale skolepengene fordi banken i hjemlandet er sanksjonert.

Får ikke betalt

Sanksjonene gjør at den russiske banken hennes er utestengt fra store deler av verden, inkludert Norge.

Melnik har en tidligere bachelor i journalistikk fra Russland, som hun delvis har tatt i Norge. Høsten 2023 begynte hun på en master i Screen Culture ved Universitetet i Oslo.

Utdanningen hennes koster 180.000 kroner i året. For borgere innenfor EU og EØS er denne gratis.

I tillegg så må man som internasjonal student utenfor Europa ha minst 138.000 kroner på kontoen for å bevise at man har penger nok til å leve.

Foreldrene til Melnik hadde pengene, men for å få de inn til Norge har hun måttet få pengene tilsendt gjennom slektninger i Spania og Kasakhstan.

Da det er snakk om store summer, gikk det noen varsellamper hos banken.

– Min norske bank begynte å spørre hvor pengene kom fra. Jeg forklarte alt, at foreldrene mine ikke kunne overføre på grunn av sanksjoner, så vi måtte overføre gjennom familiemedlemmer i andre land.

– Banken likte det ikke og sa at jeg kunne få pengene nå, men neste gang kunne jeg ikke gjøre det gjennom tredjepersoner.

Og da de ankom valgte banken å sperre kontoen for å motta penger fra utlandet.

Melnik er bekymret for at banken tror hun gjør noe ulovlig.

– Jeg forstår ikke hvorfor banken tror at jeg gjør noe ulovlig. Og hvorfor Norge gjør dette med meg, jeg ønsker bare å studere her, forteller Melnik.

Hun føler seg kriminalisert og har havnet i en situasjon der hun må vurdere å finne på noe annet. Melnik mener det er for farlig å flytte tilbake til Russland, og altfor dyrt å bo i Norge.

Dersom problemet ikke løser seg kan hun ikke studere videre neste år.

NRK vet ikke hvor mange som er i samme problemstilling som Melnik. Men tall fra UDI viser at det registrert 135 studenter med gyldig utdanningstillatelse fra Russland.

• Viste du at: Før var det mange flere internasjonale studenter i Norge, men etter at skolepengene ble innført har det vært internasjonal studentflukt fra hos norske universitetene. Vil du lese mer?

– Det er urettferdig

– Det er urettferdig. Jeg er 22 år og jeg har aldri stemt på presidenten (Vladimir Putin). Hvorfor blir det mitt problem. Hvorfor straffer de meg for noe jeg ikke har gjort. Foreldrene mine har til og med pengene, men de får ikke lov til å sende de, sier hun.

Ifølge Melnik er det farlig å være journalist i Russland. Og utdanningen hennes kan sette henne i søkelyset for fare dersom man ikke vil bidra til å spre propaganda.

NRK har vært i kontakt med Utenriksdepartementet, og de henviser til banken. Banken ønsker ikke å kommentere saken.

• Vil du lese mer om hvordan journalister er utsatt for fare i Russland? NRK har tidligere skrevet om journalister som har måttet søke eksil i utlandet for å ikke havne trøbbel.

Saken viser at sanksjoner fungerer

– En av sanksjonene er jo nettopp å stenge russiske banker fra Swift-systemet, forteller Førsteamanuensis ved Nord Universitet, June Borge Doornich. Hun er ekspert på økonomiske sanksjoner.

Hun forteller at sanksjonene gjør at kundene ikke får tilgang på utenlandsk valuta når de er i Russland. De får heller ikke mulighet til å overføre penger fra Russland til utlandet, altså til Norge.

Ifølge Doornich, viser saken til Melnik at sanksjonene faktisk har en effekt, og at det er mulig å stenge ut russisk kapital fra Norge. Men at sanksjonene har en bakside.

– Jeg har full forståelse for studenten. Det er selvfølgelig utrolig krevende å ikke få tilgang til sine egne penger, slik at man faktisk kan ha midler til eget livsopphold og for å kunne gjennomføre sine studier.

– Det som er en bakside med økonomiske sanksjoner, er at det også treffer samfunn og enkeltpersoner som nødvendigvis ikke støtter Putins regime.

Bør få på plass ordninger

– Norsk Studentorganisasjon mener at utdanning skal være gratis og tilgjengelig for alle, uansett hvem du er og hvor du kommer fra, sier leder for Norsk Studentorganisasjon, Oline Sæther.

Hun forteller at man bør få på plass ordninger for studenter som kommer fra land som er involvert i kriger – også de som har valgte å gå i krig med andre land.

– Vi tenker at det er viktig å ha generelle ordninger som sikrer at studenter, uansett hvor man kommer fra og hvilket land og hvilken krise, har mulighet til å ta utdanning i Norge. Det er en prinsipiell greie, og da må man finne gode løsninger som gjelder for alle.

Tidligere har det vært en ordning der de som er rammet av krigen kunne få stipend. Men kunnskapsdepartementet opplyser om at det etter sommeren 2022 ble denne fjernet for studenter fra Russland og Belarus. 1. oktober 2023 fjernet de den helt.

Til høsten innfører de en ny stipendordning.

– Regjeringen har besluttet at det skal innføres en stipendordning for internasjonale studenter fra utviklingsland, med virkning fra studieåret 2024/2025. Den vil være innrettet mot studenter fra land i det globale sør, opplyser Kunnskapsdepartementet.

• Vil du lese mer? Tidligere har Sæther etterlyst felles fuskeregler.