Internasjonal student i Norge kjemper for tilværelsen: – Ekstremt vanskelig

– Jeg sitter fast i en «Catch-22», vi må fullføre en utdanning, men det har blitt ekstremt dyrt og ekstremt vanskelig, forteller Kristina Pantovic, en internasjonal student som er bosatt i Stavanger.

Tidligere i år innførte regjeringen en ny skolepengeordning for internasjonale studenter utenfor EU og EØS.

Denne ordningen gjorde at studentgruppen mistet muligheten til gratis utdanning i Norge.

Kristina Pantovic er fra Serbia, og tar en mastergrad i Migration and Intercultural Relations på VID vitenskapelige høgskole i Stavanger.

Hun har i dag to ekstrahjelp-stillinger, men har ikke rett til penger fra Lånekassen.

Hun får også null støtte fra hjemlandet og hennes norske utdanning koster nå over 137.000 kroner per semester.

Tidligere kostet utdanningen 17.200 kroner, men da hun begynte steg prisen med 120.000 kroner på grunn av lovendringen.

Den økonomiske situasjonen hennes er svært presset. Hun vil jobbe mer, men dersom hun jobber over 20 timer i uka kan hun bli kastet ut av landet.

Sliter økonomisk

Pantovic var internasjonal student da det var gratis, men hadde akkurat begynt på ny master da skolepengene ble innført.

Før innføringen hadde hun nok penger til å leve.

Med 20 timer i uka tjente hun 10.000-15.000 kroner i måneden. Nok til å dekke husleie, mat og telefonregninger.

– Dette var akkurat nok til å kunne klare seg selv, sier Pantovic.

Men nå har det økonomiske presset blitt for stort.

Hun jobber like mye som før, men har måttet belage seg på økonomisk støtte fra familie og nære venner.

I tillegg synker hun lenger og lenger inn i en personlig gjeldskrise.

Verken Norsk studentorganisasjon eller Studentorganisasjonen i Stavanger (Stor) har tall på hvor mange dette gjelder, men ifølge leder i Stor, Joakim Ramsland er denne problemstillingen utbredt.

– Må være mulig å leve her

– Snøballen av negative konsekvenser etter at skolepenger ble innført fortsetter å rulle. Hindringene står i kø for internasjonale studenter utenfra EU/EØS som vil studere i Norge, og gjør det nærmest umulig for dem å studere i Norge med mindre de er svært rike, forteller leder i Norsk studentorganisasjon, Oline Sæther til NRK

Hun er sterkt imot innføringen av skolepenger for internasjonale studenter utenfor EU/EØS.

– Det må være mulig å leve her. Norge har høyere priser enn Sverige og Danmark, forteller hun.

Hun får støtte av lederen StOr.

– Når de kommer til Norge er det et krav at man har så og så mye penger på konto. Ofte får man sponset dette av hele familien, men fra 2023 må man i tillegg betale for skole, sier Ramsland og fortsetter:

– Dette gjør at mange av de internasjonale studentene er nødt til å tjene enda mer penger.

Kunnskapsdepartementet mener Norge er på linje med resten av verden med innføringen av studieavgift.

– Derfor tar regjeringen grep i statsbudsjettet for 2024 gjennom å opprette 200 stipender til internasjonale studenter fra utviklingsland, som ellers ikke har mulighet til å ta utdanning, opplyser Kunnskapsdepartementet.

Men dette stipendet vil ikke hjelpe Pantovic, eller andre som er utenfor utviklingsland.

Kunnskapsdepartementet forteller at de først ønsker å få på plass ordningen, så se om dette skal utvides.

Anses som ulovlig arbeid

Utlendingsdirektoratet (UDI) skriver i en e-post at arbeid over 20 timer i uken vil anses som ulovlig arbeid. Det vil da opprettes en sak om utvisning.

– UDI avgjør hvert år en rekke saker som ender med studenter blir utvist fordi at de har arbeidet mer enn tillatelsen ga mulighet til, skriver direktoratet.

Begrunnelsen fra UDI for denne grensen: er at formålet for oppholdet til de internasjonale studentene skal være å studere, ikke jobbe.

De har likevel lov til å ha 100 prosent stilling i ferier.

Internasjonale studenter innenfor EU og EØS kan jobbe så mye de vil hele året.

NRK har gjentatte ganger forsøkt å få svar fra Justisdepartementet, uten hell.

Ifølge Seniorrådgiver i Likestilling- og diskrimineringsombudet, Thomas Jahren, er det EØS-avtalen som gjør denne forskjellsbehandlingen lovlig.

For Kristina Pantovic i Stavanger er situasjonen fortvilende, men hun har ingen planer om å slutte på studiene før hun er ferdig med mastergraden.

– Jeg har investert mye tid, energi og penger allerede til å få utdanningen min. Og hva skulle jeg gjort med bare halvparten av den?, sier kvinnen.