Hopp til innhold

Helseforsikring hjalp ikke Jarle å finne kreften

Jarle Skretting har kreft med spredning. Han forstår ikke hvorfor det private helsevesenet finnes. – Det offentlige fungerer jo bedre, mener han. Over en halv million nordmenn har privat helseforsikring.

Jarle Skretting

Jarle Skretting er oppgitt over at privatklinikken han gikk til, var sen med å stille diagnosen. Kreftdiagnosen fikk han først i det offentlige helsevesenet.

Foto: Hilde Torgersen / NRK

– Det er ikke nødvendig å betale for privat helseforsikring, i hvert fall var det ikke det for meg, sier Jarle Skretting.

Høsten 2016 fikk han fikk problemer med sure oppstøt, og vansker med å svelge. Han fryktet selv at det var kreft.

Fordi han hadde helseforsikring valgte han først å kontakte LHL Forusakutten. Han regnet med at det ville gå raskere enn i det offentlige helsevesenet.

Første gang spiserøret hans ble undersøkt var det vanskelig å se noe på grunn av sterke brekninger. Det gikk to og en halv måned til han fikk en ny.

I mellomtiden kontaktet Skretting det offentlige helsevesenet.

Til sist var det Stavanger universitetssjukehus som påviste kreften. Det skjedde i desember.

Først et par dager etter ble han kontaktet av privatklinikken – og fikk samme beskjed

Maste og maste

Skretting har kreft i spiserøret, med spredning, og forholdsvis dårlige prognoser. Han har vært gjennom flere behandlinger enn de fleste. Han har fått strålebehandling, er operert flere ganger, og har og selv betalt for kostbar behandling i Tyskland.

I dag forstår han ikke hvorfor det private helsevesenet finnes. Det offentlige fungerer jo bedre, mener han.

I dag har 550.000 nordmenn privat helseforsikring, ifølge tall fra Finans Norge. Det har vært en markant økning for inntil fire år siden, men i de siste årene har denne utviklingen flatet ut.

Privatsykehuset mistenkte ikke kreft

LHL Forusakutten har ifølge Skretting beklaget overfor ham at det tok så lang tid før han fikk undersøkelse nummer to.

Dagfinn Øgreid

Dagfinn Øgreid beklager at Skretting måtte vente i 2,5 måneder for å få en ny gastroskopi.

Foto: Rolf Marnburg / NRK

I et skriftlig svar til NRK skriver medisinsk direktør Dagfinn Øgreid følgende:

– Det synes å være flere grunner til at det tok lang tid. Det har vært flere beslutningstagere involvert – fastlege, forsikringsselskap og spesialist ved LHL-Forusakutten. Verken første gastroskopi, CT eller andre gastroskopi ga mistanke om kreft, og derfor ble ikke «blålysene» satt på.

Først da klinikken fikk svaret på vevsprøven, kunne diagnosen settes, skriver Øgreid.

– Sykdomsforløpet til Skretting har vært uvanlig, og diagnostikken krevende. Det er sjelden at en finner så lite objektive funn der det til slutt viser seg å være kreft, skriver Øgreid videre.

Øgreids vurdering ble ikke godkjent av forsikringsselskapet fordi den medisinske grunnen ikke var beskrevet. Det forelå heller ingen mistanke om kreft på dette tidspunktet.

Ikke friskere med helseforsikring

Ifølge professor i sosialmedisin ved NTNU, Steinar Westin, er det ikke noe grunnlag for å si at det offentlige er bedre enn det private helsevesenet.

Men det han kan si, er at folk med privat helseforskning ikke har bedre helse enn dem uten.

Steinar Westin

Steinar Westin, professor i sosialmedisin ved NTNU.

Foto: Geir Mogen / NTNU

– Bedrifter tilbyr ofte privat helseforsikring til sine ansatte for å få ned sjukefraværet, men det finnes ikke støtte i forskningen for at dette faktisk skjer, sier Westin.

– Du får raskere røntgen og MR med privat helseforsikring, men du blir ikke friskere av det, sier han.

Flere nyheter fra Rogaland