Sykehusledere får kritikk for å operere ved privatklinikk på fritida

Ingen har operert flere prostatakreftpasienter med robotassistert kirurgi i Norge enn radarparet Bjørn Brennhovd og Nicolai Wessel.

Til daglig jobber de som overleger og avdelingsledere ved de urologiske avdelingene ved Radiumhospitalet og Aker sykehus. Der skal de fronte det offentlige tilbudet til pasienter med prostatakreft.

Men de siste månedene har de også operert pasienter med kreft i prostata ved det nyåpnede sykehuset Colosseum Mann i Oslo.

Selv om ledelsen ved Oslo universitetssykehus har godkjent at de jobber to steder, reagerer andre urologer. Kollegene mener de bidrar til å svekke tilliten til det offentlige helsevesenet. De stiller nå spørsmål ved habiliteten deres.

Brukte helseforsikringen

Nylig ble Geir Knudsen operert av Bjørn Brennhovd for prostatakreft på Colosseum Mann. Nå er han innom for å fjerne et kateter.

– Når du får kreftdiagnosen, har du mange spørsmål. Da vil du bli tatt vare på. Det er mange dyktige folk i vårt offentlige helsevesen, men de hadde ikke tid til meg, sier Knudsen.

Det har gått bra etter operasjonen, men det gjenstår en del prøver. Han må fortsatt leve med usikkerheten.

– Det psykiske betyr mye når kreften rammer. Du vil gjerne snakke med kirurgen. Han eller hun skal jo endre livet ditt. Da trenger du samtalen for å få tid til å tenke og vurdere. Jeg fikk ikke noe slikt tilbud i det offentlige. De visste heller ikke når jeg kunne opereres, sier Knudsen, som har helseforsikring.

8 av 10 av pasientene ved Colosseum Mann har det.

Oslo universitetssykehus beklager at Knudsen ikke følte seg ivaretatt da han oppsøkte det offentlige helsevesenet.

«Det legges mye arbeid i å informere og trygge pasientene underveis i forløpet i form av kontakt med pasientkoordinator og leger», skriver kommunikasjonsrådgiver Hedda Holth. Hun skriver videre at «pasientene skal selvfølgelig kunne få snakke med kirurgen som skal operere, men dette er ikke klarlagt før operasjonsdata er satt».

Første private prostata-tilbud

Overlege Bjørn Brennhovd jobber altså to steder. Aller mest på Radiumhospitalet, men på fritiden og i ferier tar han altså frem legefrakken på Colosseum Mann. Der regner han med å operere mellom 25 og 50 pasienter i året.

Sykehuset åpnet dørene i mars i år. Det er det første private sykehuset som opererer pasienter med prostatakreft her i landet.

Flere enn 600 leger

Det er ikke uvanlig at offentlig ansatte helsearbeidere jobber andre steder enn på sykehuset.

NRK har derfor bedt helseforetakene om en oversikt over hvor mange av deres leger som også jobber i private helseinstitusjoner. Svarene vi samlet inn teller i overkant av 600 leger.

Ett helseforetak kunne ikke svare oss. Noen kunne heller ikke si hvor legene jobber, men tallene viser at dette er omfattende.

En undersøkelse som Riksrevisjonen har gjort, avslører dessuten at de aller fleste ikke varsler hovedarbeidsgiver om arbeidet de har påtatt seg i fritiden, noe de er pålagt å gjøre.

Bakgrunnen er at biervervet kan bli så omfattende at det går ut over jobben i det offentlige. I tillegg kan bierverv føre til at den enkelte havner i en interesse- eller lojalitetskonflikt med hovedarbeidsgiver.

Overfor NRK erkjenner flere foretak at de ikke har full oversikt over hvor mange av deres ansatte som faktisk jobber for andre i fritiden.

• Les også: Ekspert meiner blå sløyfe-aksjon mot prostatakreft kan gjere meir skade enn nytte

– Vil hjelpe pasientene

– Jeg mener det jeg gjør kommer samfunnet og pasientene til gode. Colosseum Mann fungerer som en ventil når det er kapasitetsproblemer i det offentlige, sier Brennhovd.

Det private sykehuset har ingen offentlig avtale når det gjelder kreftpasienter. Her satses det først og fremst på pasienter med forsikring. Målet er å tilby operasjon til kreftsyke som hittil har reist til utlandet.

– Har du henvist pasienter fra Radiumhospitalet til Colosseum Mann?

– Nei, aldri. Men det kan nok være at jeg vil be pasienter komme til det private hvis vi får store kapasitetsproblemer i det offentlige, innrømmer Brennhovd.

Nesten som et hotell

Du tenker ikke på sykehus når du kommer inn døren på Colosseum Mann. Du tenker på et hotell. Tanken spinner foran deg på vei innover i korridorene også, og du ser at rommene passer like godt til hotellfølelsen som alt det andre. Noe billighotell er det heller ikke. Det kan nesten bli litt i overkant – med egen kokk og whisky på rommet hvis du vil. Servicen har mange stjerner.

Men dette er altså et sykehus. Og bak en av dørene står en robot med flere armer som forteller oss hvorfor. Bjørn Brennhovd styrer roboten like sikkert som han styrer samme type robot på Radiumhospitalet.

– Den er koblet til instrumenter som er inne i pasienten. Fordelen med robotkirurgi framfor vanlige kikkhullsoperasjoner, er at bevegelsene blir mer presise og vi får bedre oversikt, sier Brennhovd.

– Feil signal til folk flest

Erik Skaaheim Haug er urolog og overlege ved Sykehuset i Vestfold. Han er også leder av Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft. Han mener at Brennhovd og Wessel sender ut feil signal til folk flest når de også jobber privat.

– Det er som om de sier at vi ikke har et godt nok tilbud i det offentlige helsevesenet. Det bekymrer meg at det blir sådd tvil om at tilbudet som de aller fleste pasientene får ikke er godt nok.

– For det er det?

– Dette er operasjoner som det offentlige har ferdigfinansiert. Både tilgjengelighet og kvalitet oppfyller de kravene vi kan forvente.

– Det er altså ikke behov for prostatakreftoperasjoner ved Colosseum Mann?

– Nei, jeg tenker at det ikke er det.

Et todelt helsevesen

Skaaheim Haug får støtte fra kollega Andreas Stensvold, som er avdelingssjef ved kreftavdelingen på Sykehuset Østfold. Han leder også Norsk Urologisk Cancer Gruppe.

– Jeg er ikke motstander av privat virksomhet, men det er spesielt utfordrende når to med så sentrale roller også jobber i det private. Da blir det jo fort et spørsmål om lojalitet, sier han.

Stensvold lar svaret henge, samtidig som han sier at vi må akseptere at vi har fått et todelt helsevesen. Men som leder ser han det som sin oppgave å jobbe for at forskjellene blir minst mulig.

– Vi har private aktører som kan ha gode intensjoner og som gjør en god jobb. Men det todelte helsevesenet handler også om økonomi – folk blir stilt overfor vanskelige valg. Skal vi bruke av sparepengene våre? Har vi eiendom vi kan selge? Mange lurer – enten fordi tiden går, eller fordi de er usikre på hva slags behandling de får i det offentlige. Jeg vil si at behandlingen i det offentlige Norge er veldig bra. Det viser all statistikk.

– De aller fleste som blir operert ved Colosseum Mann har helseforsikring. Hva er problemet da?

– Generelt sagt har ikke alle råd til helseforsikring. Det er heller ikke så enkelt som å si at de private gjør den offentlige køen mindre. Dette dreier seg også om hvilke verdier vi vil bygge vårt samfunn på.

Må ha de aller beste

– Jeg må ha de beste kirurgene hvis vi skal ha et godt privat sykehustilbud her i landet. Dette krever forsikringsselskapene, sier Gard Lauvsnes – helsegründeren bak Colosseum Mann.

Han er egentlig er tannlege, og bygget opp tannlegekjeden Colosseumklinikken i flere land før han solgte seg ut.

– Men skjønner du at noen reagerer?

– Det kan vel ikke være slik at det er yrkesforbud for kirurger i deres fritid. Jeg tenker at dette er positivt, jeg.

– Hvordan da?

– Jo, at disse kirurgene har en mulighet til å tjene litt ekstra, for eksempel.

– Tjener de godt her?

– Jeg tror at de føler at de tjener godt, ja.

Selv ber Lauvsnes om å bli trodd når han sier at han ikke tjener penger på sykehusdriften. Det til tross for at hver operasjon koster 170.000 kroner. En kostnadsanalyse som ble gjort ved norske sykehus for et par år siden, viser at en robotassistert prostataoperasjon koster det offentlige helsevesenet rundt 70.000 kroner, justert til 2018-nivå vil det si om lag 83.000 kroner.

Siden han åpnet sitt private sykehus i mars er 25 pasienter operert. Han sier de må opp i rundt 220 i året for å gå i balanse. Det er målet på sikt, men det er ikke kreftpasienter som gir størst inntekter.

– Det er egentlig poliklinikkene jeg vil tjene penger på, sier han.

Akkurat som med tannlegekjeden Colosseumklinikken vil han utvide. Snart åpner han i Bodø, så i Sverige. Deretter følger flere norske byer. I løpet av et par år håper han at han er sjefen for 10–15 klinikker. Colosseum Kvinne er også snart en realitet, og da er nok en kirurg fra Oslo universitetssykehus på vei inn døren.

Hadde selv kreft

Gard Lauvsnes sier at han er både forretningsmann og idealist. Og idealisten i ham ble ikke mindre da han selv fikk kreft i prostata.

– Ingen menn skal dø av prostatakreft i Norge, men flere enn 1000 gjør det hvert år. Jeg vil slå et slag for mannens helse.

– Og jeg tenker at vi som driver privat, er et godt supplement til et solid og godt offentlig helsevesen. Jeg tenker også at vi gjør pasientkøen kortere, slik at en del kommer raskere til behandling i det offentlige.

• Les også: Risikerer ikke sexlysten ved lokal operasjon

Har tatt permisjon

Brennhovds kollega, overlege Nicolai Wessel, har så langt operert ti pasienter ved Colosseum Mann. Han opererer i fritiden. I et svar til NRK skriver han at hans lojalitet ligger hos hovedarbeidsgiver, og at de to jobbene er 100 prosent adskilte.

Han skriver videre at han ikke konkurrerer med seg selv, fordi pasientene som behandles ved Colosseum Mann har helseforsikring. Dette er dessuten pasienter som normalt ville blitt behandlet i utlandet.

På spørsmål om han har benyttet seg av overlegepermisjonsordningen for å jobbe ved Colosseum Mann, svarer Wessel:

«Der det har skjedd, har det vært benyttet opparbeidet avspasering og feriedager».

Godkjent av OUS-ledelsen

Det er ledelsen ved Oslo universitetssykehus som har godkjent at Brennhovd og Wessel jobber ved det private sykehuset i fritiden.

Sykehusledelsen vil ikke stille til intervju, men klinikkleder Morten Tandberg Eriksen skriver: «Avtalene bygger på en rekke forutsetninger fra sykehusets side. De skal også evalueres årlig».

Videre skriver han: «Vi ser godt betenkelighetene med at ledere har bierverv, og det er også grunnlaget for at det for disse to er utarbeidet egne avtaler som regulerer bivervet».

– Ikke alle har forsikring

Svein Aarseth i Rådet for legeetikk i Den norske legeforening viser til det etiske regelverket. Der står det at leger skal ta hensyn til pasientenes økonomi.

– Hvis det er slik at en tjeneste kan fås like godt og omtrent like raskt i det offentlige, så skal det informeres om dette. De som har forsikring, kan selvfølgelig bruke den. Men ikke alle har det, sier han.

Ifølge Aarseth er det en hårfin balansegang mellom det som er greit og det som ikke er greit når en lege i det offentlige også jobber privat.

– Hvis de henviser til seg selv fra sykehuset, er det ikke greit og et klart brudd på våre etiske regler. Hvis de ikke gjør det, er det mer innenfor det vi kan akseptere, men spørsmålet blir likevel hvor de skal bruke sine ressurser. De har en utdannelse og en spesialisering som er betalt av det offentlige, og her i landet tenker vi jo at de offentlige helsetjenestene skal være så gode at det er tilstrekkelig.

• Les også: Forening vil ha ny debatt om «pappografi»

– Mulig jeg må justere

Overlege Bjørn Brennhovd ser ikke noe galt i å ta oppdrag for Colosseum Mann, men han er mottagelig for kritikk.

– Jobben min i det offentlige har absolutt førsteprioritet. Jeg håper jeg får korreks hvis noen får inntrykk av noe annet.

– Så du skjønner at lojaliteten din kan trekkes i tvil?

– Ja, jeg skjønner det. Jeg har jo gått en del runder med meg selv, men kanskje har jeg ikke sett alle sider ved dette. Jeg er åpen for korrektiver og for å justere det hele, hvis det skulle bli nødvendig

– Hvor mye trakk pengene?

– Jeg begynte her fordi vi slet med køer da jeg fikk tilbudet av Lauvsnes. Jeg ville avhjelpe. Det høres sikkert edelt ut, men profitten kom langt ned på lista.

– Men du tjener bra her?

– Det er absolutt ikke noe tapsprosjekt. Jeg er godt fornøyd.

• Les også: Dette er dei vanlegaste kreftformene