Fant middagsrester fra vikingtiden under kirkegulvet

– Det er nesten gøyere enn et gullfunn, sier prosjektleder for utgravingene, Halldis Hobæk i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Arkeologene har funnet beinrester fra dyr, som trolig stammer fra folk som bodde på stedet før domkirken ble bygget tidlig på 1100-tallet.

– Det er vanvittig spennende. Jeg kan knapt tenke meg et bedre vitnesbyrd om hvor viktig det var at et samlet Stavanger ropte varsko og fikk Riksantikvaren til å snu, sier Arbeiderpartiets gruppeleder i kommunestyret, Dag Mossige.

Det ble store protester da Riksantikvaren ville tillate at kamrene under kirkegulvet ble fylt med leire og dekket med betong, uten arkeologiske utgravinger i forkant.

Middelalderkatedralen er Norges mest intakte, og kan skjule hemmeligheter om kristningen av Norge og byens tidligste historie.

Utgravingen startet 15. februar, og så langt er det funnet både skjeletter, perler og knappenåler. Det er spor fra mennesker som er gravlagt inne i kirken en gang mellom 1150 og 1800-tallet.

Men det var restene av et grisebein som nylig fikk arkeologene til å sperre opp øynene.

Matsøppel fra vikingtiden

I et ganske grunt utgravingsfelt i det nordvestre hjørnet av domkirken, har arkeologene funnet datidas kompost.

Et tynt jordlag med både skjell og beinrester fra sau, fisk og gris. Under avfallslaget er et lysere felt, som trolig er et dyrkningslag.

– Det er matrester fra dem som bodde her før domkirken, sier arkeolog og skjelettekspert Sean Dexter Denham fra Arkeologisk museum i Stavanger.

Et menneskeskjelett er også fullt synlig i jordfeltet, men knokkeleksperten er mer interessert i å fortelle om frambeinet fra en gris, som nå er fraktet til museet.

– Alle knoklene lå perfekt anatomisk plassert, altså er det ikke berørt. Det er jo null sjanse for at en gris er begravet her inne etter at domkirken ble bygget. Altså må det være fra tidlig middelalder eller vikingtid.

Fra «gården Stavanger»?

Funnet av bosettingsspor i domkirken er som bestilt for NIKU.

– Jeg er veldig glad og synes det er kjempespennende og veldig, veldig gøy. Dette er spor etter det som kan ha vært «gården Stavanger», som dannet utgangspunkt for bydanningen, sier Hobæk.

Jordlagene er helt uberørte, selv om de gravde ut krypkjelleren på 1860-tallet.

– Hvor sikre er dere på at dette er fra vikingtiden?

– Vi er rimelig sikre. Men nå tas funnene ut og det skal dateres.

Skulle ikke graves ut

Riksantikvaren har begrenset undersøkelsene til tre av 18 kamre, av hensyn til sikkerhet og økonomi.

Kammeret der funnet er gjort, er ikke et av disse tre. Det skulle etter planen fylles igjen med leire og glasopor, uten utgraving.

Likevel ble det gjort et unntak fordi jordlagene er så tynne at de ikke ville tåle tildekking uten å bli ødelagt.

– Den eneste måten å bevare denne kunnskapen på, er utgraving. Jeg er veldig glad for at vi fikk sjansen likevel, sier Hobæk.

Byens opprinnelse er knyttet opp mot opprettelsen av Stavanger bispesete i 1125, og i 2025 skal Stavanger og domkirken feire felles 900-årsjubileum. Kommunen finansierer restaureringen til over 300 millioner kroner.

Fordi gulvplankene tas av for å legge varme under, oppsto en unik sjanse til å grave ut kamrene i krypten.

Den siste tiden har flere norske middelalderforskere, og alle gruppelederne i kommunestyret, tatt til orde for at utgravingen burde ha vært mer omfattende.

– De nye funnene er viktige for vår bys historie, og for vår identitet. Men først og fremst er det en enorm oppmuntring til å legge fortsatt press på Riksantikvaren for å grave ut mer, før vi legger lokk på historien. Først da kan hele byen feire skikkelig, sier Mossige.

Les også: – Det minner mer om et spisestuebord, sier ekspert om skisse til nytt domkirkealter