– Riksantikvaren legger betonglokk på Stavangers og Norges historie

For Stavanger domkirke er Norges viktigste middelalderkatedral etter Nidarosdomen. Nå står den midt i en omfattende oppussing til kirkens og byens felles 900-års jubileum i 2025.

Jubileet baserer seg på at byen ble dannet da Stavanger bispedømme ble stiftet. Mange mener at byen kan være eldre, og at svarene ligger under domkirken.

Når skjedde egentlig kristningen av Norge og Stavanger?

Sean Dexter Denham er ekspert på benanalyse ved Arkeologisk museum i Stavanger. Han kjenner krypten godt.

– Jeg er veldig skuffet. Det er vanskelig å forstå hvorfor vi ikke får gjøre undersøkelsene når funnene er så tilgjengelige.

Gulvplankene er fjernet for å legge vannbåren varme under. Før krypten fylles igjen, med et betonglag og tregulv over, vil arkeologene slippe til. Undersøke benrester, stolpehull og tekstilrester fra graver som er gjemt i jordlagene i krypkjelleren under kirkeskipet.

Tidligere funn tyder på at det kan ha stått en steinkirke der, før domkirken, med en kristen gravplass.

Men i september kom det overraskende svaret fra Riksantikvaren. Det skal ikke røres.

«Kravet om undersøkelser frafalles på grunn av høyrisiko for personskade, og usikkerhet knyttet til fare for skade på bygningen.»

– Nå eller aldri

– Det er både hårreisende og tragisk. Her ligger det mye viktig arkeologisk materiale fra byens tidligste historie som vi nå legger lokk på for alltid, sier byantikvaren i Stavanger, Hanne Windsholt.

Hun reagerer på at Norges øverste kulturminnemyndighet her har valgt å overse råd fra sitt eget rådgivingsorgan.

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har ansvar for å vurdere og utføre arkeologiske oppdrag i middelalderbyene i Norge.

I april kom rapporten fra NIKU som påpekte at det er utfordringer med sikkerheten, men at det bør gjøres mindre utgravinger. Der hvor graver er helt eksponert, bør det ifølge NIKU gjøres fullstendig utgraving.

Det valgte Riksantikvaren å se bort ifra.

For mye tid og penger

– I første omgang var det personsikkerhet som gjorde at vi endret på vedtaket om utgraving, men det ville også vært svært kostnads- og tidkrevende å gjøre den nødvendige sikringen, sier Elisabeth Dahle, leder for samfunnsavdelingen hos Riksantikvaren.

–Men det er jo Stavanger som skal betale regningen. Bør de ikke få muligheten til å vurdere dette selv?

–Vi har ikke sett på detaljene i økonomien. Vurderingen er gjort ut ifra tidligere erfaringer. Nå har vi kommet til en avgjørelse, men det foreligger jo en klage i saken.

Hun forstår den store interessen for mulige funn, men viser til at det som ligger der ikke skal bli ødelagt.

– Det blir opp til fremtidens forskere å ta tak i dette. Det kan utvikles nye metoder.

Men det har fagfolkene ingen tro på.

NIKU har klaget

NIKU mener det er fare for at deler av kulturlagene kan gå tapt. At det er stor usikkerhet rundt tildekkingen, som etter planen skal skje med leire og glasopor.

Instituttet mener at vedtaket er fattet på mangelfullt grunnlag, og at det er fullt mulig å minimere risiko for personskader, og sikre bygningen ved en utgraving.

I en klage til Riksantikvaren skriver NIKU blant annet:

«Levningene har potensial til å besvare flere av de store spørsmålene i norsk middelalderforskning.....Det planlagte tiltaket vil gjøre et stort kunnskapspotensial om Stavangers tidligste historie utilgjengelig for all framtid.»

Riksantikvaren avviste klagen. Det ble vist til at NIKU er part i saksutredningen på myndighetsutøverens side, og derfor ikke kan klage. Nå ligger saken hos Klima- og miljødepartementet.

Sint museumsdirektør

Også Arkeologisk museum i Stavanger, som skulle samarbeide med NIKU, er sterkt kritisk til beslutningen, og oppfordrer Riksantikvaren å finne en løsning.

– Dette gjør oss sinte og triste. Bakken under Stavanger domkirke skjuler med stor sannsynlighet nøkkelen til Stavanger bys opphav. Det kan også av interesse for sentrale tema i norgeshistorien, som kristningsprosessen, sier museumsdirektør Ole Madsen.

Han viser til at både en utgravning under koret i Domkirken i 1968, og en begrenset undersøkelse museet utførte i 2018, avdekket spor etter aktiviteter på stedet før domkirken ble bygget.

Ordfører ber regjeringen gripe inn

I Stavanger jobbes det nå på spreng for å få vedtaket omgjort.

I løpet av helgen er det forfattet et brev til Klima- og miljødepartementet, med krav om at vedtaket omgjøres. Det er undertegnet av tretten institusjoner i byen, med ordfører, biskop, Stavanger kirkelige fellesråd, Arkeologisk museum, Museum Stavanger og kommunens kulturavdeling i spissen.

I brevet heter det at ansvaret ligger i departementet.

«Bare ved at Riksantikvaren opphever vedtaket fra den 9.9. og gjenåpner forhandlingene med de involverte fagmiljøene, vil vi kunne unngå at by- og kirkejubileet i Stavanger i 2025 må feires over byhistoriens kalkede graver. »

Stavangerordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) reagerer sterkt på det som nå skjer.

– Domkirken er en viktig del av vår identitet og historie. Dette kan ikke dekkes over.

Også Aps kulturpolitiske talsperson i Stavanger, Dag Mossige, reagerer kraftig.

– Det er jo helt absurd å legge et lokk på disse levningene nå når vi skal feire byens 900-årsjubileum. Telefonen har ikke stått stille siden saken kom på NRK. Fagfolkene er entydige om at dette får de til på en sikkerhetsmessig god måte.

Også Høyre i Stavanger mener Riksantikvaren må snu, og nå krever byens politikere at staten tar mer økonomisk ansvar for arbeidet med domkirken. Så langt har Stavanger tatt regningen alene. Det er gjort flere framstøt for å få staten til bidra.

– Staten er på etterskudd allerede. Nidarosdomen får mye mer, sier Mossige.

Hele renoveringen utvendig og innvendig er beregnet å koste om lag 320 millioner kroner. Det er satt av 500.000 kroner til arkeologiske undersøkelser, men prosjektledelsen er innstilt på at de må ta fra reservekontoen i tillegg.

Stans i arbeidet

Men for dem som skal bli ferdige med restaureringen har saken også en positiv side.

– For meg som prosjektleder for restaureringen er dette en gladnyhet. Vi kan fortsette med arbeidet. Men som arkitekt og innbygger synes jeg det er veldig synd, sier prosjektleder i Domkirken2025, Britta Goldberg.

Mens NIKUs klage behandles, må arbeidet i domkirkens settes på vent.

– Nå er situasjonen litt kritisk, hvis vi ikke får endelige svar fra Riksantikvaren, så stopper det snart opp her, sier Goldberg.

Og byantikvaren mener Stavanger kan tåle at oppussingen tar litt lengre tid.

– Domkirken har ventet i 900 år på denne oppussingen. Om det går litt ekstra tid med en utgravning så tror jeg alle ville vært glade for det etterpå. Hvis ikke dømmes vi hardt av ettertiden, sier Windsholt.