– Det minner mer om et spisestuebord, sier ekspert om skisse til nytt domkirkealter

STAVANGER (NRK): Domkirken i Stavanger skal rive steinalteret og få nytt, moderne høyalter i stål og tre. Det skaper reaksjoner med opprop og protest fra flere hold.

Foreløpig skisse av nytt høyalter i Stavanger domkirke, fra prosjektplan i 2019, men ikke endelig utforming.

SKISSE: En foreløpig skisse/grovtegning som antyder hvordan et nytt høyalter i Stavanger domkirke kan bli i sort stål, med de originale steintavlene, og med treplate på toppen. Men utformingen er ikke bestemt ennå.

Foto: Arkitektkontoret Schjelderup og Gram

Norges mest autentiske middelalderkatedral restaureres til byens og kirkens 900-årsjubileum i 2025.

Prosjektet skaper stadig overskrifter.

Mandag sa Riksantikvaren omsider ja til en begrenset arkeologisk utgraving av krypten etter heftig debatt, et arbeid som blir mer tidkrevende og dyrere enn antatt. Døpefonten ble skadet under frakt, og det har vært folkelige protester mot stygge byggebrakker.

Og nå strides man om alteret.

I forprosjektet, godkjent i 2019, går det fram at høyalteret i polert granitt fra 1941 skal erstattes med et nytt og moderne, trolig i sortlakkert stål/jern og tre. Også alterringen skal fjernes, og erstattes med flyttbare knefall.

Høyalter og altterring i Stavanger domkirke, datert 1941, slik det så ut før restaureringen innvendig startet i 2020.

FJERNES: Alter og alterring i Stavanger domkirke, slik det har sett ut fra 1941 til i dag.

Foto: Domkirken2025

– Dette er veldig trist og virker helt unødvendig. Jeg ser ingen god grunn til å rive alteret. Det er ypperlig håndverk og jeg synes det er et av de fineste i landet, sier middelalderarkeolog Øystein Ekroll.

Han er ansatt i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR), men uttaler seg her på vegne av seg selv.

– At man vil lage et alter som består av en stålkonstruksjon og en treplate er fullstendig uhistorisk.

Øystein Ekroll

KRITISK: Middelalderekspert Øystein Ekroll mener det aldri hadde vært aktuelt å skifte ut Nidarosdomens hovedalter, eller andre historiske deler av interiøret der.

Foto: Lars Erik Skjærseth / NRK

Ekroll har arbeidet med konservering av steinbygninger og ruiner i hele Norge. Han mener et slikt alter etter tradisjonen skal være av stein, og i alle fall ha en steinplate på toppen.

– En treplate er mer som et spisestuebord. Det er ikke verdig et alter i en katedral.

De historiske, gotiske klebersteinstavlene med blomsterornamenter skal demonteres og brukes i nytt alter. Ekroll frykter at de kan bli skadet i arbeidet.

– De kan oppstå små eller store skader. Det kan være skjulte sprekker i steinene. Det beste er la de stå i fred.

Dagens høyalter i Stavanger domkirke med duk og blomster, slik det så ut før restaureringsarbeidene startet.

HØYALTER: Slik så dagens høyalter i Stavanger domkirke ut før restaureringsarbeidene inne i kirken startet.

Foto: Domkirken2025

Mener dagens alter er «fake»

De ansvarlige for restaureringsarbeidene mener tvert imot at det er dagens alter som ødelegger, og at den beste måten å bevare steintavlene på, er å ta dem ut.

– Dagens alter er et forsøk på å etterligne det gotiske. Det blir en forurensing av den ekte fortellingen, og viser mer hva som var smak og behag på 1940-tallet. Det er «fake», sier arkitekt Per Schjelderup.

Arkitekt Per Schjelderup foran alteret i Stavanger domkirke.

VIL ENDRE: Per Schjelderup er en av arkitektene som er ansvarlig for restaureringen av Stavanger domkirke.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

Et nytt høyalter skal brukes ved store anledninger. I tillegg kommer et mindre, flyttbart alter lenger framme i koret. Presten kan da komme nærmere menigheten.

Den endelige utformingen er ikke bestemt ennå, men Domkirken 2025 ønsker å skape et tydelig skille mellom nytt og gammelt.

Britta Goldberg er prosjektleder for restaureringen av Stavanger domkirke.

AVVISER KRITIKK: Prosjektleder for Domkirken2025, Britta Goldberg, forsvarer endringene.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

– Vi synes at 1940-tallsinteriøret mangler både kvalitet og respekt for omgivelsene. Skal man bruke uttrykket «historieløst» kan man like godt bruke det om det vi vil fjerne, sier prosjektleder Britta Goldberg.

Hun er ikke redd for å skade steintavlene.

– Sementen som er brukt til å feste platene nå fører til skader. Steinkonservatorenes tydelige anbefaling er å ta dem ut, nettopp for å bevare dem.

Originale gotiske steintavler ble gjenbrukt i alteret fra 1940-tallet i Stavanger domkirke.

BEHOLDES: Tre gotiske steintavler ble innlemmet i alteret fra 1941, og skal brukes i nytt alter. Opprinnelsen er ikke fastslått, og Ekrolls teori er at de stammer fra St. Svithun skrin, som lå på høyalteret og som trolig inneholdt et armbein fra biskop Svithun.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

SV reagerer

Mens kirken selv støtter endringene, vil Sosialistisk Venstreparti (SV) ikke røre 1940-tallsinteriøret.

SV-politiker Eirik Faret Sakariassen foran alteret i Stavanger domkirke.

VIL VERNE: SV-politiker Eirik Faret Sakariassen mener de bør være en offentlig debatt om endringene i domkirken.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

– Fordi mange har sterke følelser knyttet til det. Har hatt nattverd, konfirmert seg og giftet seg i domkirken. Vi vil ha den mest mulig slik vi kjenner den, sier gruppeleder for SV i kommunestyret, Eirik Faret Sakariassen.

Han fikk nylig formannskapet med seg på et vedtak om å be om en nærmere redegjørelse for planene.

Det er også startet et opprop mot planene, som til nå har fått over 200 underskrifter.

Avfotografert modell/skisse av endringene i koret i Stavanger domkirke, fra forprosjektet lagt fram i 2019. Utformingen blir ikke som på bildet.

MODELL: Bilde av en forenklet fysisk modell/grovskisse av prinsippene (ikke endelig utseende) for hvordan arkitektene ser for seg endringene i koret, med nytt alter foran og bak.

Illustrasjon: Domkirken2025 / Schjelderup/Gram

Kirken bestemmer

Både biskopen, kirkens organer, kommunen og Riksantikvaren ga grønt lys til endringene allerede i 2019, men først nå kommer reaksjonene.

Kirkeverge Rune Skagestad er ikke redd for at det blir for moderne.

Kirkeverge i Stavanger, Rune Skagestad.

ØNSKER: Kirkeverge Rune Skagestad sier kirkens organer mener endringene er til det beste for domkirken.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

– Nei. Jeg har jobbet tett med disse arkitektene, og er ikke redd for det. Nå tar vi med de beste elementene fra dagens alter, og finner en god løsning for brukerne.

Stavanger kommune bruker rundt 300 millioner kroner på renoveringen av domkirken utvendig og innvendig. Hvordan kirken skal se ut, er det likevel ikke politikerne som bestemmer.

– Vi må være lydhøre, men beslutningsmyndigheten om endringer ligger hos Stavanger kirkelige fellesråd. Så må vi søke om godkjennelse fra Riksantikvaren og biskopen, og finansiering hos kommunen.

Skisse fra forprosjektet for restaurering av Stavanger domkirke, med bord for lystenning.

LYSTENNING: En skisse som viser hvordan arkitektene ser for seg en krok i søndre sideskip som plass for lystenning og samtaler. Lysene står i en kasse med sand.

Illustrasjon: Live Gram / arkitekt

Gjentar gamle synder?

Interiøret i Stavanger domkirke har blitt skiftet ut flere ganger i løpet av sine snart 900 år. Nå frykter Ekroll at man gjør samme feilen enda en gang.

– Jeg hadde trodd og håpet vi var forbi den tida. At arkitekter med ideer og vilje har omformet kirker i stor grad. Da er det jo ingenting som rekker å bli gammelt.

På 1940-tallet sørget blant andre arkitektene Mostue og Schistad for å fjerne omtrent alt som arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe bidro med i Stavanger domkirke i 1870-årene. Han hadde på sin side rensket kirken for mye inventar fra 1600- og 1700-tallet. Så fra 1979 og utover ble byens egen arkitekt Louis Kloster engasjert, og det meste av 1940-tallsinteriøret ble fjernet.

–Ting blir ikke mer autentiske ved at man erstatter det hele tida med nye ting. Man må ha respekt for det halvgamle også. Det blir også gammelt med tida.

1940-tallsinteriøret i koret i Stavanger domkirke fra 40-tallet, slik det så ut originalt. I perioden 1979 - 2012 ble det meste fjernet, bortsett fra alter og alterring.

40-TALLET: Slik så det ut i koret i Stavanger domkirke før endringene startet i 1979. Nå er bare alter og alterring tilbake. Døpefonten skal flyttes nærmere menigheten.

Foto: Stavanger domkirke

Riksantikvaren sier ja

Riksantikvaren har for lengst godkjent den foreløpige planen, og venter nå på søknad om utforming av nytt alter.

Også biskopen skal godkjenne endelig utforming.

– Vi må sette verneverdiene opp mot bruken av kirkerommet. I denne kirken er det gjort mange endringer siden den ble bygget, og vi vil ikke gå imot menighetens ønsker, sier avdelingsdirektør Turid Kolstadløkken hos Riksantikvaren.

Turid Kolstadløkken er avdelingsdirektør i kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren.

FORELØPIG JA: Avdelingsdirektør Turid Kolstadløkken hos Riksantikvaren.

Foto: Trond Isaksen / Riksantikvaren

Hvor grensen går for endring i så viktige kulturminner som domkirken er, finnes det ikke et entydig svar på.

– Det er situasjonsbestemt. I gamle kirker med store endringer kan det være lavere verneverdi enn i nye kirker, der alt originalt inventar er intakt. Det handler ofte om helheten.

– Det er gjort mange endringer i Stavanger domkirke tidligere. Står man i fare for å gjøre samme feilen igjen?

– Det hadde vært interessant så se hvordan vårt arbeid blir bedømt om 50 år, men det har vi ingen idé om nå.

Gulvet i Stavanger domkirke ble tatt av i 2020 i forbindelse med restaureringen.

TOTALRENOVERING: Domkirken er nå rensket for inventar og gulvet er tatt av for å legge varme under. Plankene skal så på igjen. Først i 2023 åpnes kirken igjen.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

Ekroll mener også at det er flott at kirken totalrenoveres og samtidig gjøres mer brukervennlig, men han roper et varsko.

– Mye penger kan være farlig. Det gir muligheter man ikke har når man må snu på skillingen.

Stavanger Domkirke i strålende solskinn

BEST BEVART: Stavanger domkirke ble begynt ca. 1100 og ferdig ca. 1150, og er den mest autentiske, stående middelalderkirken i Norge. Det har vært en brann, og kirken har stått som nå under tak i snart 750 år.

Foto: Stine R. Rørvik / NRK

Flere nyheter fra Rogaland