Hopp til innhold

Gressløk fra Etiopia i norske butikker? Jada!

Den vokser nærmest som ugress i mange norske hager. Men gressløk transporteres likevel med fly, hele veien fra Afrika.

Pose med gressløk, importert fra Etiopia for salg i norske dagligvarebutikker.

Gressløk produsert i Etiopia selges i dagligvarebutikker på Sørvestlandet. Denne er fra en Coop-butikk i Stavanger.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

Små plastposer med urter finnes i kjøledisken hos mange dagligvarebutikker i Rogaland, Vestland og Agder.

De er ikke veldig eksotiske. Men de kommer langveisfra.

Mynte og timian fra Kenya. Gressløk fra Etiopia. Bladpersille og kruspersille fra Spania. Rosmarin og dill fra Italia.

– Det bør jo være norsk, for det er jo ikke vanskelige ting å få opp. Jeg har gressløk og timian og alt i hagen, og det kan andre òg få til, sier Kjerstin Horve på handletur i en Rema 1000-butikk i Stavanger.

Kjerstin Horve på handletur i en Rema 1000-butikk i Stavanger.

Kjerstin Horve fra Stavanger vil helst kjøpe norske urter.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

– Og hvorfor er det så viktig at det er norsk?

– Vi må tenke på norske bønder og det er mer miljøvennlig.

Bama opplyser til NRK at urter fra Afrika fraktes med fly sammen med andre varer til Nederland, og deretter videre med bil til Norge.

Så hva er forklaringen?

Mest norsk

Det meste av urtene som selges i butikkene, er produsert i Norge, og da særlig på Østlandet.

Bama, som leverer urter til Rema 1000, NorgesGruppens kjeder og storkjøkken, hadde en norskandel på 98,4 prosent i fjor, får NRK opplyst.

Bladpersille, importert fra Spania.

Bladpersille, importert fra Spania.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

Coop-kjeden har så godt som bare norske urter i sortimentet.

– Vi hadde helst sett at det bare var norske urter, men vi er svært glad i lokale produsenter, sier direktør i Coop Region Vest, Dag Ove Aksland.

Dag Ove Aksland

Dag Ove Aksland er direktør i Coop, region vest.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

For de importerte urtene i pose pakkes og sendes ut av to lokale produsenter i Rogaland, som ikke dyrker hele året.

Vi er eid av folket, og ønsker å ha samarbeid med produsenter lokalt som dyrker sjøl store deler av året, men importerer om vinteren, sier Aksland.

Rema 1000 har også tett opp til hundre prosent norskandel.

– I vinterhalvåret blir det importert noen urter i utvalgte regioner som selges i pakker. Det er viktig for oss at kunden skal kunne kan ta opplyste valg. Derfor markerer vi alltid vi opprinnelsesland på emballasjen og prisbriketten, sier Marit Myklestad, kategori- og innkjøpsdirektør for urter i Rema 1000.

Norske urter i potte, i salg hos en Rema 1000-butikk

Urter produsert på Østlandet blir solgt i butikker på Vestlandet.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

Dyr strøm får skylda

En av produsentene som pakker og leverer poser med importerte urter, er Frøvoll gård i Randaberg. Importen kommer i tillegg til egen urteproduksjon om sommeren.

– Hvert år produserer vi mer urter og forlenger sesongen. Men vinterstid er det ikke bærekraftig økonomisk for oss å dyrke i drivhus i Rogaland. Energiprisene har eksplodert her. Det er helt umulig for oss å konkurrere med produsenter på Østlandet, sier Torleif Todnem, som ellers er mest kjent for å ha landets tidligste poteter.

Torleif Todnem, bonde fra Randaberg

Torleif Todnem driver med urter i Randaberg.

Foto: Jakub Spadlo / NRK

– Hva skal til for at dere skal kunne dyrke urter hele året?

– Det må være økonomisk bærekraftig. Nå i disse dager er de egenproduserte urtene våre på vei ut i butikkene, sier Todnem.

Bonden ser også at det kan stilles spørsmål ved hvor fornuftig det er å transportere enkle urter halve jorda rundt.

– Det er ikke regnestykke jeg kan svare på, men selvfølgelig er det et spørsmål hvor bærekraftig det er.

Timian fra Kenya, pakket hos Frøvoll gård i Randaberg

Timian fra Kenya kan kjøpes i Norge.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

Vanskelig økonomisk

Selv om rogalandsbøndene er store på veksthus, har det aldri vært noen tradisjon for å drive med urter.

Uten store volum blir det vanskelig, og et par produsenter har gitt seg de siste årene, opplyser folk i bransjen.

– I Rogaland er de store på tomat og agurk. For de fleste urtene er det verken tollbeskyttelse eller produksjonsstøtte, så konkurransen er hard, sier Hans Erik Fuglerud, som er talsperson for urteprodusentene i Norge.

Kjersti Elisabeth Grov

Kjersti Elisabeth Grov vil ha norske urter i butikken.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

Og kundene vil gjerne ha norske urter hele året.

– Jeg tenker vel at vi kan få til å produsere norske urter, og at jeg helt klart går for norske, hvis det er et alternativ. Det har jo med transport å gjøre, sier Kjersti Elisabeth Grov på handletur i Stavanger.