Hopp til innhold

Forsvarerne: Mener teledata ikke utelukker Viggo Kristiansen som gjerningsmann

Jan Helge Andersens forsvarere mener at verken analyser av teledata eller DNA-funn er sterke nok bevis til å utelukke Viggo Kristiansen fra åstedet i Baneheia.

baneheia-sandnes

Forsvarerne Celine Krogh Fornes og Svein Holden holder de avsluttende prosedyrene i Baneheia-saken torsdag.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

Mot slutten av torsdagens prosedyre la forsvarerne ned påstand om at Jan Helge Andersen må frifinnes.

Advokat Svein Holden innledet prosedyren med å hevde at Viggo Kristiansens mobilbruk 19. mai 2000 ikke utelukker ham fra å ha vært på åstedet i Baneheia da Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen ble drept.

– Vi står ikke overfor noe som kan gi Viggo Kristiansen alibi for tidspunktet da drapene skjedde, sier Svein Holden.

– Forutsetningen for vår teori er at Jan Helge Andersen ikke har rett når han sier at han og Viggo Kristiansen lette etter en teltplass i Baneheia, startet Holden.

Han går dermed mot forklaringen til sin egen klient på dette punktet.

– Vi mener det faktum at det var en kniv på åstedet viser at drapene ikke var tilfeldige, og at historien om en teltplass ikke stemmer, fortsetter han.

Les også Aktor: Krever to års ekstra fengsel for Jan Helge Andersen

baneheia-sandnes

Hvilken betydning har dette?

Jo, Svein Holden mener at hvis guttene ikke var rundt og lette etter teltplass, så kan også Viggo Kristiansen ha vært på åstedet.

Det er registrert fire aktiviteter på Viggo Kristiansens mobil i dette tidsrommet:

  • 18.55.59: SMS inn til telefonen hans fra et ukjent nummer.
  • 18.57.34: SMS ut fra telefonen hans til en kvinne.
  • 19.24.50: SMS inn til telefonen hans fra et ukjent nummer.
  • 19.37.39: SMS ut fra telefonen hans til en kvinne.

Det er oppholdet i mobilbruk mellom klokken 18.57 og 19.24 som Andersens forsvarere henger seg opp i.

Les sammendrag av forsvarenes prosedyre her:

– Viggo kan ha gått inn og ut

– Vi mener ugjerningene startet like etter klokken 19.00, og at de ble avsluttet 15–20 minutter seinere, hevder Holden.

Han bygger dette på Jan Helge Andersens forklaring om at han var hjemme på trappa hos Viggo Kristiansen rundt klokken 19.30.

Baneheia
Grafikk: Eirik Kirkaune

Åstedet lå utenfor dekningsområdet for EG_A, og påtalemyndigheten mener dette utelukker Viggo Kristiansen fra å ha vært på åstedet fordi de mener han ikke kan ha rukket å bevege seg dit, og så tilbake igjen til EG_A sitt dekningsområde så raskt.

Jan Helge Andersens forsvarere er uenige.

– Ut fra vår tidslinje er det fullt mulig at begge guttene holdt øye med jentene innenfor dekningsområdet for EG_A og at de deretter gikk for å møte dem utenfor dekningsområdet etter at de var ferdige med å bade, hevder Holden.

– Viggo kunne da rekke tilbake til EG_A før klokken 19.24 da det kom en ny tekstmelding til ham, mener forsvareren.

Statsadvokat Johan Øverberg bemerket i sin replikk at Jan Helge Andersen har forklart seg hele tiden om bevegelsene i Baneheia. Han mener det er påfallende at forsvarerne nå endrer teori om hvor Andersen sto da han så jentene bade.

– I seg selv har dette ingen betydning for ham, sa Øverberg.

Han mener at forsvarernes nye teori er konstruert for å få bevegelsene til å stemme med Viggo Kristiansens mobilbruk.

– Åstedet skriker ut at det var to gjerningmenn

Jan Helge Andersen står fast på at det var Viggo Kristiansen som drepte begge jentene i Baneheia. Han mener dette skjedde plutselig og uventet.

Svein Holden startet prosedyren med å trekke fram tre viktige spørsmålsstillinger for forsvarernes prosedyre:

  • Er det en reell mulighet for at Viggo Kristiansen var på åstedet da drapet av Lena Sløgedal Paulsen skjedde?
  • Kan det utelukkes at Viggo Kristiansen drepte Lena?
  • Medvirket Jan Helge Andersen til drapet?
baneheia-sandnes

Svein Holden mener Jan Helge Andersen ikke hadde personlighet eller kapasitet til å drepe begge jentene alene.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

– Vi skal huske på at Jan Helge Andersen har tatt på seg ansvaret for drapet på Stine Sofie Sørstrønen. Dersom målet hans var full ansvarsfraskrivelse, kunne han bare ha sagt at Viggo Kristiansen drepte begge jentene. Det har han ikke gjort, påpekte Svein Holden.

Avviser dom for medvirkning

Han mener det er utenkelig at Andersen med sin introverte personlighet kan ha klart å innlede en dialog med, og få med seg to unge jenter.

– Hele åstedet skriker ut at det var to gjerningsmenn der, oppsummerte Holden.

Når det gjelder mulig dom for medvirkning, slik noen har spekulert i som en mulighet for Jan Helge Andersen, så avviser forsvarerne dette.

– Da må det kunne påvises en medvirkningshandling, og jeg ser ikke hva dette skulle være, hevder Holden.

Sår tvil om DNA

Forsvarerne Celine Krogh Fornes sa i innledningen av sin prosedyre at det er tvil om flere punkter i DNA-analysene i saken.

baneheia-sandnes

Celine Krogh Fornes tar for seg DNA-analysene i sin del av forsvarernes prosedyre.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

Krogh Fornes advarer mot å gå i en bekreftelsesfelle knyttet til DNA.

– DNA-materialet er veldig komplisert, sier Krogh Fornes.

Mener DNA-funn ikke beviser drap

Hun sier at forsvarerne er enige med statsadvokatene i at det ikke finnes DNA-resultater som med sikkerhet identifiserer to gjerningspersoner.

Andersen forsvarere er også enige i at det ikke er funnet DNA som med sikkerhet stammer fra Viggo Kristiansen.

– Vi er også enige i at det er funnet DNA som samsvarer med Jan Helge Andersen, sier forsvareren.

Forsvarene mener dette likevel ikke betyr at Andersen må ha begått drapet på Lena Sløgedal Paulsen.

Les også De nye avhørene av Jan Helge Andersen

Illustrasjon av Jan Helge Andersen og avhører i et avhørsrom. Klokke i bakgrunnen som viser 09:35

– Det foreligger tvil på flere punkt knyttet til hvilken betydning DNA-resultatene har opp mot tiltalen, ifølge Krogh Fornes.

Hun sier det kan være krevende å tolke resultatene når det er små mengder DNA, slik det er i Baneheia-saken.

– Man må derfor være varsom med å trekke sikre konklusjoner fra slike prøver, og være svært oppmerksom på muligheten for stokastisk variasjon. Flere av prøvene har ikke gitt resultater for alle markører, men kun en delprofil på Andersen. I tillegg mener vi at flere av prøvene at det kan dreie seg om blandingsresultater. Altså mulige bidrag fra flere enn én mann, sier Krogh Fornes.

Hevder bidrag fra flere

Krogh Fornes sier at DNA-prøven som heter C25 fra 2000, viser et mulig bidrag fra en annen gjerningsperson enn Jan Helge Andersen.

– En gjerningsperson som kan være Kristiansen, sier hun.

Les også Spørsmål og svar i den nye Baneheia-rettssaken

Dobbeltdrapene i baneheia
Flere av DNA-funnene er fra steder på kroppen som er forenelige med seksuelle overgrep.

– Videre viser de to B-prøvene en mulig blanding fra to menn. To personer, som kan være Kristiansen og Andersen. Tvilen som hefter ved disse prøvene, skal komme Andersen til gode.

Bare Andersen i nye analyser

I de nyere DNA-prøvene ble det imidlertid funnet DNA fra Jan Helge Andersen på Lena Sløgedal Paulsen, men ikke fra Viggo Kristiansen.

Krogh Fornes viser til at sakkyndige har forklart at ulike prøver kan inneholde ulikt cellemateriale, og dermed kan gi ulike resultater. Hun sier at det derfor ikke nødvendigvis er riktig at funnet i C25 står i kontrast til nye analyser av prøven i 2021 og 2022.

– I likhet med analysene i 2000 er det ved de senere DNA-analysene fra 2021 og 2022 indikasjoner på reelle DNA-bidrag som ikke samsvarer med Andersens profil. Men som er av samme type som Viggo Kristiansen, mener Celine Krogh Fornes.

Forsvareren peker i prosedyren på at fravær av DNA i en sak ikke nødvemdigvis utelukker at enparson kan ha vært på et åsted.

– DNA-materiale skal helst sikres så raskt så mulig. I denne saken tok det flere dager før jentene ble funnet, og mye biologisk materiale kan ha gått tapt, ikke minst fordi jentene lå utendørs, hevder hun.

I oppsummeringen presiserte forsvareren at det er gjort få sikre biologiske funn i saken.

Flere nyheter fra Rogaland

Advokat Sandra Dueland

Ekspertar meiner unge bør skaffe seg framtidsfullmakt for å sikre økonomien

Tord Tjelflaat, gjenbrukssjef IVAR

I løpet av 25 år har Tord aldri sett mindre avfall – så enkelt kan du kaste mindre

NRK anbefaler