Fant Luftwaffe-ørn og hakekors mens de pusset opp huset

Samboerparet Tobias Rosenberg og Julie Roman har brukt nesten ett år på å pusse opp et hus fra 1947 i Sandnes.

Og flere ganger har det dukket opp planker de har stusset over.

– Vi har revet og fått ut gamle ting i snart ett år. Ganske tidlig i prosessen fant vi en planke med en vinge på. Da tenkte vi bare «kult, noen har malt en fugl», sier Rosenberg.

Rosenberg og Roman tok vare på den første plankebiten. Og etter hvert som oppussingen gikk sin gang, dukket det opp flere planker.

– Vi fant bit for bit. Da vi oppdaget hakekorset, skjønte vi at dette må være noe fra andre verdenskrig.

Plankene har blitt brukt som en del av kledningen på innsiden av huset. De var helt innerst, og beskyttet i alle år.

Det kan virke som om noen har forsøkt noe halvhjertet å male over symbolene, men de er fremdeles veldig tydelige.

– Først fikk vi oss en liten støkk, siden det var nazisymboler. Men det ble fort til en spennende skattejakt. Det har liksom vært et stort puslespill, sier Rosenberg.

Mener funnene er uvanlige

Lokalhistoriker Atle Skarsten sier illustrasjonene på plankene er en Luftwaffe-ørn og et hakekors. Luftwaffe brukte en ørn som holdt et hakekors i klørne som symbol.

– Det blir mer og mer uvanlig å finne slike malerier, fordi mange er blitt malt over eller ødelagt, sier han.

Ifølge Skarsten pleide tyskerne å dekorere brakker og steder de bodde med denne typen malerier eller illustrasjoner.

– Brakkene ble revet da krigen var over, og plankene ble solgt eller delt ut. Det var trange tider og folk manglet det meste. Fullt brukbare planker ble ikke kastet eller brent fordi de hadde tilhørt tyskerne, sier han.

I fjor sommer fant Solborg folkehøgskole i Stavanger et gigantisk hakekors da de fjernet gammel maling på en yttervegg. Solborg var stedet Luftwaffe først etablerte seg da de kom til Stavanger i april 1940.

Foreløpig er det usikkert hvor plankene i huset i Sandnes egentlig kommer fra.

– Men det var slike brakker flere steder i landet. Nå er det få eller ingen spor igjen der de sto, sier Skarsten.

– Egner seg ikke akkurat som veggpryd

Lokalhistorikeren forstår at illustrasjonene på plankene kan være ubehagelige å se på, men minner om at de også beskriver en periode som mange ikke kjenner så godt lenger.

– Det er lett å grave over eller male over ubehaget. Men nå er krigen såpass lenge siden, og dermed er det desto viktigere å beholde disse tingene, sier han.

Tobias Rosenberg har allerede blitt kontaktet av folk som vil kjøpe plankene, men det vil han ikke.

– Dette egner seg ikke akkurat som veggpryd, men vi gir det gjerne bort til et museum, sier han.

Skarsten er enig i at plankene bør gis videre til et museum, slik at alle kan få se dem.

– Jeg mener det vil være feil å selge plankene til samlere, selv om mange gjør nettopp det. Da fjerner man disse historiske bitene fra offentligheten, og det ville være synd.