– Et hakekors er et symbol med lange og tunge skygger. Vi ønsker derfor ikke å pålegge noen å få det i fleisen, men vi oppfordrer skolen til å tenke over om det kan dekkes til, sånn at seinere generasjoner kan gjøre noe med det, sier riksantikvar Hanna Geiran, som fredag gjestet Dagsnytt 18.
Det som egentlig skulle være en hyggelig oppussing, ble plutselig mer komplisert for Solborg folkehøgskole i Stavanger.
For bak flere lag med maling på den ene ytterveggen, dukket det opp et gigantisk hakekors fra krigen. I krigsårene ble nemlig Solborg brukt til hovedkvarter for Luftwaffe – det tyske luftvåpenet – i Rogaland.
– Det er ikke så mange spor fra andre verdenskrig i Norge som er bevart. Det er ikke så rart, for etter krigen ønsket vi å kvitte oss med spor ganske raskt, sier Geiran.
Hakekorset målet cirka én meter i diameter og er omkranset av et rødt V-symbol. Det betyr at hakekorset trolig ble malt i 1941. Tyskerne prøvde å ta V-symbolet fra Winston Churchill og engelskmennene.
– Veldig viktig
– Historisk sett er dette veldig viktig. Hakekorset bør derfor på et eller annet vis bevares, men ikke uten kontekst, sier lokalhistoriker Atle Skarsten.
Han er helt klar på at hakekorset ikke kan bevares slik det er på ytterveggen.
– Et sånt hakekors kan ikke stå på veggen der og fornærme folk og kanskje være et motiv for nynazister, sier han.
Rektor Halvard Aase ble lettere sjokkert da han så hva som dukket opp på skoleveggen fredag 15. juli.
– Jeg så dette store hakekorset som nærmest står der og lyser. Jeg ble veldig minnet på den grusomme historien, og jeg kjente på frykten for å støte naboer og forbipasserende. Min neste tanke var å få tak i et stort banner og dekke over umiddelbart, sier han.
Vil ikke sandblåse
Vaktmester Mindor Vårvik på Solborg har tidligere sagt til NRK at arbeiderne har prøvd å sandblåse bort hele hakekorset, men uten å lykkes.
Det er ikke aktuelt å skjære ut hakekorset, men rektoren lover nå at de skal legge bort sandblåseren og heller male over.
– Sannsynligvis er det mulig å da fjerne malingen på et seinere tidspunkt, sier Aase, som understreker at hakekorset er godt dokumentert gjennom bilder.
Riksantikvar Hanna Geiran påpeker at folkehøgskolen ikke har noe formelt ansvar for å ta vare på hakekorset.
– Men det er sterkt og nifst, og et veldig tydelig spor etter disse fem okkupasjonsårene som var en dramatisk tid for Norge, sier hun.