– Hakekorset er nok litt over én meter i diameter. Så er det en stor rød v under eller rundt, sier vaktmester Bjarte Steinnes.
Det var under renoveringen av Solborg folkehøgskole i Stavanger det skjedde. De skulle fjerne gammel maling på en av ytterveggene på skolen, men det var noen farger som ikke ville vekk. Etter hvert kom det forhatte symbolet fram.
I dag er Solborg folkehøgskole ganske skjult der det ligger midt i boligstrøket på Tjensvoll i Stavanger, men i 1940 var det helt åpent rundt skolen
– Det har vært ganske dominerende, og vist godt i bybildet, sier Mindor Vårvik, som også er vaktmester på skolen.
Ikke overrasket
Lokalhistoriker Erik Ettrup er ikke overrasket. Solborg var nemlig stedet det tyske flyvåpenet Luftwaffe først etablerte seg da de kom til Stavanger i april 1940. Selve flyplassen var på Sola, men staben holdt til på Solborg.
– I april og mai 1940 var nok Solborg et av de viktigste kommandosentrene i Sør-Norge vil jeg påstå, sier Ettrup.
Og når tyskerne okkuperte et bygg, tok det ikke lang tid før de gjorde det til sitt eget, som det heter.
Hakekorset på Solborg er malt rett på veggen.
– Tyskerne var ekstremt flinke til å male. Det ser man også fra andre bygg de okkuperte. De må ha brukt proffe kunstmalere til å utsmykke disse byggene. Det gikk ofte i flagg og propaganda, gjerne korte slagord, sier lokalhistorikeren.
Da tyskerne kom til Stavanger i 1940 var det få store bygg i byen som kunne huse tusenvis av soldater. Tyskerne okkuperte derfor flere skolebygg i byen.
Og hovedkvarteret til Luftwaffe var sentralt. I starten av krigen var det nemlig viktig for tyskerne å stoppe britiske styrker som gikk i land på Vestlandet. Her var de store bombeflyene på Sola avgjørende.
Solborg var også stedet hvor tyskerne dirigerte flyangrep mot de norske styrkene i Dirdal og Gloppedalsura lenger øst i Rogaland.
– Fra Solborg ble på mange måter moralen til de norske styrkene knekt, sier Ettrup, som har vært med å skrive et åttebindsverk om krigen i Rogaland sammen med historikerne Odin Leirvåg, Atle Skarsten, Hjalmar Inge Sunde og Tor Ødemotland.
– Kan ikke ha nazisymboler på veggen
Erik Ettrup er usikker på hva som bør gjøres med hakekorset.
– Det er vanskelig å si. Det er jo et politisk budskap som ikke hører hjemme i vår tid, men på en annen side ligger det en historie her som bør tas vare på. Samtidig kan man ikke ha nazisymboler på veggen på en skole. Kanskje de kan bygge det inn på en måte slik at det ikke blir ødelagt?
Hakekorset sitter veldig godt fast, ifølge vaktmester Mindor Vårvik, som tydeligvis ikke har noen planer om å ta vare på symbolet.
– Nå driver de og sandblåser hele veggen og fasaden. Om de får vekk alt, det tviler jeg nesten på. Det blir nok malt over med nye lag med maling. Sannsynligvis blir det et varig minne som blir stående under malingen fremover, sier Vårvik, som har vært vaktmester på Solborg i 25 år.
Han har også funnet andre spor etter tyskerne.
– Da vi renoverte loftsetasjen for 19 år siden, fant vi et dokument som var undertegnet Adolf Hitler. Det var litt spesielt.