Ville ikke ha de nye trafikkbøtene: – Handler om å få et budsjett til å gå opp

Fra 1. februar ble det betydelig dyrere å bryte trafikkreglene: Satsene for trafikkbøter økte med hele 30 prosent.

Nå koster det deg for eksempel 9700 kroner hvis du blir tatt i å bruke håndholdt mobiltelefon mens du kjører bil.

Bryter du flere regler samtidig, risikerer du en fellesbot på 26.250 kroner.

Endringen var ute på høring før den ble innført. Der svarer blant annet sentrale deler av politiet, Utrykningspolitiet (UP), riksadvokaten, Trygg Trafikk og Norsk Lastebileier-forbund (NLF) et klart nei til å innføre de skyhøye satsene.

Men på tross av bred kritikk, ble de nye trafikkbøtene innført av regjeringen.

Mener forslaget er for dårlig begrunnet

Administrerende direktør Geir A. Mo i NLF kaller de nye bøtene «uforståelige».

– Forslaget er begrunnet på en overfladisk og forenklet måte. Det ligger en forutsetning om at bare bøtene blir høye nok, så får man bedre trafikksikkerhet. Men sånn er det ikke, sier Mo.

Han mener de nye trafikkbøtene vil føre til at man straffer unødvendig.

– Boten henger ikke sammen med forseelsen. Det forteller meg at dette handler om å dra inn penger og få et budsjett til å gå opp. Den påståtte effekten er ikke dokumentert, sier Mo.

I høringsnotatet viser regjeringen til at de nye bøtene vil gi en årlig merinntekt til staten på om lag 241 millioner kroner. Beregningen er basert på antall forenklede forelegg utstedt i 2021.

Statssekretær Geir Indrefjord (Sp) i Justis- og beredskapsdepartementet mener likevel at Geir A. Mo bommer med utspillet sitt.

– Jeg synes det er uheldig at Mo bagatelliserer fartsovertredelser når vi vet hvor viktig fart er for hyppigheten og alvorligheten av trafikkulykker, skriver han i en e-post til NRK.

Bred kritikk fra ulikt hold

Flere av høringssvarene handler om en bekymring for at økningen på 30 prosent ikke vil ha den ønskede effekten.

Trygg Trafikk skriver blant annet:

«Norge har allerede i dag høye bøtesatser i internasjonal sammenheng. Mye tyder derfor på at en ytterligere økning på 30 prosent ikke vil ha ønsket trafikksikkerhetseffekt. Tvert imot er det fare for at befolkningen vil oppleve et slikt nivå som urimelig.»

Riksadvokaten skriver:

«Slik høringen er opplyst nå, kan riksadvokaten ikke slutte seg til forslaget om å øke bøtesatsene for forenklede forelegg. Etter riksadvokatens syn er det grunn til å stille spørsmål ved den begrunnelsen som forslaget støtter seg på.»

Norges Trafikkskoleforbund stilte seg derimot bak forslaget. Det samme gjorde Nordland statsadvokatembeter, som skriver:

«En slik økning antas å vil virke preventivt og å bidra til større etterlevelse av sentrale trafikale regler.»

Oslo kommune var ikke bare positive til forslaget, men mente satsene burde være enda høyere.

Les alle høringssvarene her (ekstern lenke).

Etterlyser mer kunnskap

UP-sjef Knut Smedsrud synes ikke vi har nok kunnskap om hvorvidt høye bøter gir bedre trafikksikkerhet.

– Er den preventive effekten stor nok til å forsvare så høye bøtesatser? Det vet vi ikke nok om, sier han.

Ved promillekjøring gis boten basert på inntekten til den som blir tatt. Smedsrud reagerer på at de nye trafikkbøtene er like for alle.

– I strafferetten for øvrig tar man hensyn til folks yteevne. Det gjør man ikke her. Det kan oppfattes som urettferdig, fordi straff og forbrytelse skal stå i et visst forhold.

UP-sjefen frykter en konsekvens av de høye bøtene kan bli at flere bestrider forelegget. Dermed kan saken havne i rettssystemet.

– Det vil bli mer ressurskrevende. Forenklet forelegg skal jo få unna en sak på en enkel og ressursbesparende måte, sier han.

Stortingspolitiker Andreas Sjalg Unneland (SV) er enig med Smedsrud om at dagens system ikke tar hensyn til folks yteevne.

Stortinget skal nå behandle et forslag fra SV (ekstern lenke) som gjelder at trafikkbøter bør knyttes til inntekt.

– Når bøtene øker, rammer det alenemoren like hardt som laksearvingen, sier Unneland.

– Alvorlig for samfunnet

Statssekretær Indrefjord mener det var rett å innføre de høye bøtene på tross av protestene i forkant.

– 118 mennesker ble drept i trafikken i Norge i 2022, en økning på nesten 50 prosent fra året før. Dette er alvorlig for alle som mister nære og kjære i ulykker og for samfunnet og fellesskapet. At flere holder fartsgrensa, bidrar til å få ned antall drepte og hardt skadde i trafikken, skriver han i e-posten.

Indrefjord er ikke enig i at man har for lite kunnskap om den preventive effekten av høye trafikkbøter.

– Jeg tror det er klokt å fatte beslutninger ut fra den kunnskapen vi har. Vi vet at fart dreper og at økonomiske insentiver ofte virker.