– Hvis det begynner å regne mer nå, er vi svært spente på om grønnsakene tåler lagring fram til mai-juni neste år, sier Morten N. Andersen, daglig leder i Grøntprodusentenes Samarbeidsråd.
I verste fall drukner den norske grønnsakhøsten, og vi må importere i stedet.
For det har vært, og er, vått i Norge. Allerede tidlig i august ropte bøndene i vest varsku: Enkelte hadde ikke tatt førsteslåtten, som er med på å sikre nødvendig dyrefôr til vinteren. Og siden da har det regna jevnt og trutt. Nå er andreslåtten kraftig forsinka, og bøndene har varsla en haug erstatningssaker.
Mangel på dyrefôr og høstgrønnsaker
Før helga fastslo Norsk Landbruksrådgiving at forholdene aldri har vært vanskeligere, og kalte situasjonen «fryktelig frustrerende og lite trivelig».
Samtidig som dyrefôret er trua, står en god del menneskemat som løk, gulrot og poteter ennå i jorda. Bøndene har greid å hente opp det som selges i butikkene, men lagrene er svært begrensa. Helgas godvær flere steder i landet ga grunn til optimisme, men noen dagers opphold er ikke nok.
– I flere områder er det slik at de må ha ei god uke med opphold, sier Andersen, og forklarer at det er store lokale variasjoner.
Én fare er at grønnsakene rett og slett drukner. Ei annen utfordring er at tunge innhøstingsmaskiner ikke kan kjøre i søle.
Norsk Landbruksrådgiving (ekstern lenke) venta litt lavere potetavlinger enn i fjor i alle distrikter, på Østlandet betydelig lavere. Men hvor mye av den antatte mengden som har fått for mye vann, veit ingen. Ennå.
Vått korn får dårligere kvalitet
Flere steder i landet er også kornhøsten prega. I Vestfold har det eksempelvis vært så vått at mye av kornet får dårligere kvalitet. Nå er innhøstinga i gang, ifølge fylkesleder i Bondelaget, Thorleif Müller, men mange bønder kommer til å få dårligere betalt.
– Det som lå an til å bli matkorn har i regnværet mista bakeevnen sin. Da må det i stedet bli fôr til gris og kylling, sier Müller, og forklarer at bøndene ikke tjener like mye på dyremat som menneskemat.
– Mellom ti og 15 prosent blir borte, og det går hardt utover nettoen, sier han.
Hvor mye grønnsaker som faktisk blir høsta, får Landbruksdirektoratet oversikt over i begynnelsen av november. Men om grønnsakene varer, veit vi ikke før utpå vinteren.
I sørvest gjør det milde klimaet at bøndene kan utsette grønnsakhøsten litt, mens østlandsbøndene i frostområder helst må være ferdig i begynnelsen av oktober.
– Det kan skje at produktene ikke blir høsta. Da er alternativet at vi ikke får norske kvalitetsvarer, og det må bli import, sier Andersen.