Venter et rush av erstatningssaker fra bøndene

Det har regnet voldsomt mye på Vestlandet i sommer, noe som har kostet bøndene dyrt. Hele landsdelen har vært hardt ramma, men verst har situasjonen vært i Rogaland.

De enorme nedbørsmengdene har gjort innhøstingen vanskelig, og flere kyr har måttet stå inne. Dermed har store avlinger gått tapt.

De fleste bøndene i Rogaland har fremdeles ikke fått tatt andreslåtten, da de ikke kommer seg ut på jordene. Nå ventes det mange søknader om erstatning.

– Det har kostet dyrt dette året, med så mange jorder som er blitt kjørt i stykker og dårlig kvalitet på avlingene. Folk trenger støtte, sier leder i Rogaland Bondelag, Marit Epletveit.

• Mer om jordbruk i Rogaland

Bøndene kan få dekket tap på inntil 750.000 kroner (ekstern lenke), dersom mer enn én tredel av avlingen er gått tapt. Men dokumentasjonen som kreves er omfattende.

– Det trengs mye dokumentasjon, men jeg håper folk velger å ta seg den tiden, sier Epletveit.

Sliter psykisk

Bondelagslederen forklarer at mange av bøndene sliter som følge av utfordringene de står oppe i. På fredag skrev Jærbladet at flere fortvilede bønder nå mottar kriseterapi etter den historisk dårlige sommeren.

– Mange sliter psykisk. Du vet at du får dyrere kraftforregninger gjennom hele vinteren. Neste år er du nødt til å ta opp det jordet og lage nye gjenlegg på det, sier Epletveit.

Dermed blir det ekstra arbeid med å få tak i mer grovfôr fra andre og å kjøpe inn ekstra kraftfôr.

– Ettervirkningene kommer til å vare gjennom vinteren. Og det er først neste sommer en kan begynne å tenke på å så nye gjenlegg. Mange ekstrakostnader vil komme neste år også, sier hun.

• Les også: Torgeir (44) hadde håpet på et regjeringsskifte
• Les også: To steder knuser Bergen i antall regndager

Aldri opplevd vanskeligere forhold

– Vi har allerede fått en del oppdrag på dette som går på erstatning, sier Ragnvald Gramstad, seniorrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving i Rogaland.

Han sier til NRK at han aldri tidligere har opplevd såpass vanskelige forhold som i år.

– Det er for lite og for dårlig fôr. Da blir det vanskelig å produsere, sier han.

– Og håpet er at 2017 blir et unntaksår?

– Ja, det håper jeg for oss alle. Hele 2017 har vært fryktelig frustrerende og lite trivelig.

Likevel oppfordrer Gramstad alle sammen til å holde motet oppe.

– Det var en gammel kar som sa til meg et år at han aldri gjør opp status før 1. november. Det er det jo litt i. Jeg er optimist og håper solen skal varme oss litt nå i september og oktober. Så kan en pynte på en del ting. Men hovedinntrykket er ikke bra, sier han.