– Endelig får de lov å være krigshelter

– Det var ikke noe som skulle snakkes om. Jeg var voksen før det gikk opp for meg hva mor og far hadde vært med på under krigen, sier Alice Tengesdal.

Hennes foreldre, Ingeborg og Frantz Hegelstad, var under krigen tilknyttet sabotasjeorganisasjonen Saborg på Vestlandet. Motstandsgruppen, med rot i kommunistpartiet NKP, var lenge et uskrevet blad i norsk krigshistorie.

Sabotasje i Bergen og Stavanger

– Historien er viktig å fortelle fordi den ikke har vært skikkelig fortalt før. Mange har visst at foreldrene eller besteforeldrene deres var med på noe, men de har ikke visst hva, sier forfatter Ole-Jacob Abraham.

Sammen med Terje Olsen har han skrevet «SABORG – Også vi når det blir krevet – om likvidasjoner og sabotasje i Bergen og Stavanger 1943-1945.» Boka er et resultat av syv års forskning.

– Klausuleringen på flere dokumenter gikk ut i år, og vi kan dermed presentere historien med alle navn. Vi kan også sette enkelthistoriene i en større sammenheng, sier Abraham.

• LES OGSÅ: Spionen som reddet 4 500 menneskeliv
• LES OGSÅ: Nora (103) hedret for krigsinnsats

– Fortjener oppmerksomhet

– Jeg er rørt og stolt i dag. Min far fortalte disse historiene til meg i oppveksten, og det er viktig at alle andre nå også får vite hva som skjedde, sier Jack Rostøl.

Han er lokalhistorier og sønn av Kåre Rostøl, som bidro i Saborgs aksjoner i Rogaland, og senere sluttet seg til den mer kjente motstandsbevegelsen Milorg.

– Kommunistgruppa Saborg var ikke helt stuerein, og den kalde krigen bidro nok til det, men nå tror jeg folk får øynene opp for hva disse ungdommene gjorde. De var villige til å ofre livet for at Norge skulle bli fritt, og det fortjener oppmerksomhet, sier Rostøl.

• LES OGSÅ: Satsa tryggleiken for kjærleiken
• LES OGSÅ: Her sto NS spesielt sterkt under krigen

– Kommunismen var underordnet

Ifølge forfatteren selv var storpolitikken irrelevant for mange Saborg-medlemmer.

– Flere delte den kommunistiske ideologien, men det var kampen mot diktaturen som sto i front. Det som betydde noe var å få i gang motstand og aksjoner, sier Abraham.

– De var helter rett etter krigen, men så begynte den kalde krigen. Da skulle jo ikke kommunistene være helter. Derfor ble denne historien glemt i stor grad, og tabuisert. Det var ikke lov å snakke om det fordi de var kommunister, og kommunister var ikke helter, sier han.

For Alice Tengesdal og de andre etterkommerne etter Saborg er boka etterlengtet.

– I dag er jeg kjempestolt, og veldig glad for at historien blir fortalt. Det gjør godt å vite at de har vært med å gjøre noe for landet, sier hun.

• LES OGSÅ: Kvinnene som fikk unngjelde etter krigen
• LES OGSÅ: Det hemmelige landssvikoppgjøret