Trond Risto Nilsen mener presset mot folk i Trøndelag var ekstra sterkt under krigen.
Foto: Espen Sandmo/NRKI kommuner som for eksempel Levanger og Haltdalen var det flere medlemmer av Nasjonal Samling enn i de aller fleste norske kommunene.
Flesch og Rinnan
Presset for å få folk inn i nazipartiet var spesielt stort i trøndelagsfylkene.
– Du hadde en veldig aggressiv tysk sikkerhetstjeneste i Trøndelag under ledelse av Gerhard Flesch. Du hadde Henry Rinnan og hans mer enn 60 bandemedlemmer. I tillegg hadde du også en veldig ivrig fylkesfører, Henrik Rogstad, i Sør-Trøndelag, forteller historiker Trond Risto Nilsen til NRK.
- LES OGSÅ:
70 år etter landssvikoppgjøret jobber historikerne fortsatt med dette temaet, og det som skjedde etter frigjøringen 8. mai 1945 er noe som opptar mange.
– Det var ikke alltid like god orden blant dem skulle arrestere de som var mistenkt for landssvik. Det var private arrestasjonsgrupper som dro rundt og samlet inn mistenkte på lastebiler og overleverte dem til de lokale lensmennene, forteller Risto Nilsen.
Falstad
I tillegg til at 90.000 nordmenn var tiltalt for landssvik, var det fortsatt flere hundre tusen tyske soldater og allierte krigsfanger i Norge. Til sammen 46.085 nordmenn ble straffet for landssvik. 5049 av dem var altså fra Trøndelag.
Under krigen satt over 4000 krigsfanger på Falstad som var tyskernes største fangeleir i Midt-Norge. Etter krigen ble Falstad fengsel for varetektsfanger og landssvikdømte. Til sammen 3000 satt fanget her etter 1945.
– Alle de tyske fangeleirene ble tatt i bruk som interneringsplasser for landssvikfanger. Rett og slett fordi man ikke hadde andre fengselsplasser, sier Trond Risto Nilsen.
De som ble dømt for landssvik utgjorde mange kategorier. En del hadde jobbet for tyskerne, mens andre ble dømt for å ha vært med på grusomme handlinger. I tillegg var også medlemskap i Nasjonal Samling straffbart.
Dømt for å ha gitt penger
Flere steder i Trøndelag ble medlemmer av Nasjonal Samling arrestert av bevæpnede grupper som fungerte som hjelpepoliti i dagene etter frigjøringen 8. mai i 1945.
Foto: Privat– Mange ble dømt for å ha gitt bistand til fienden. Det var NS-ordførere som bevilget kommunale midler til fronttjeneste og til andre formål til fremme av Nasjonal Samlings virksomhet. Det ble straffet veldig hardt, forteller historikeren. Felles for de aller fleste var at de slapp å sone hele straffen.
- LES OGSÅ:
– Et ydmykende fall
– Man så mildere på disse forholdene etter hvert som årene gikk. For de dømte var det mange som opplevde det ydmykende å gå fra en høy posisjon i samfunnet, til å bli straffedømt og ikke ha noen posisjon i det hele tatt, forteller Trond Risto Nilsen.
Fortsatt er krigen et vanskelig tema å snakke om for dem som var på feil side under den fem år lange tyske okkupasjonen fra 1940 til 1945.
– Mange NS-familier ble stigmatisert av samfunnet rundt seg i flere tiår etter krigen. Det har sittet i lenge, og gjør det fortsatt vanskelig å ta opp temaet, mener historikeren.
