Politijurister har fått nok: Vil ut av politiet

– I ytterste konsekvens kan det øke sannsynligheten for justismord.

Politijuristenes nyvalgte leder, Are Andersen Skjold-Frykholm, er dypt bekymret for kvaliteten på det juridiske arbeidet i Politi-Norge.

Han representerer drøyt 1000 politijurister landet over som leder etterforskning og beslutter om saker skal henlegges eller om det skal tas ut tiltale.

– Under dagens organisering lider de alvorlige sakene under for lav prioritet og for dårlig kapasitet, sier Skjold-Frykholm.

Nå har politijuristenes landsstyre vedtatt å anbefale et skille fra politietaten de har vært en del av i over hundre år.

– Muligheten til å utføre oppgavene sine på en god måte har blitt brutt ned over tid. Arbeidsbelastningen som juristene opplever gjennom politireformen var dråpen som fikk begeret til å renne over, sier Skjold-Frykholm.

Stor misnøye

Landsmøtet ønsker en offentlig utredning om hvordan skilsmissen kan gjennomføres.

Dette støttes av Politiets Fellesforbund.

– Vi er helt enig i at dette må utredes. Det har ligget som en verkebyll i en årrekke, sier leder Sigve Bolstad.

Det har lenge ulmet i juristenes rekker. I Øst politidistrikt dumpet utslitte jurister alvorlige saker på sjefens kontor. De hadde ikke tid til å delta på møter der saker prioriteres etter alvorlighetsgrad.

I sommer fortalte tillitsvalgte i 11 av 12 politidistrikter om kriselignende tilstander. Måneden etter møttes politijuristene med Riksadvokaten for å finne løsninger på problemene som tårnet seg opp.

I dag er politijuristene underlagt både Riksadvokaten, som har det faglige ansvaret, og Politidirektoratet (POD), som bevilger penger og ressurser. Politijuristene føler seg skvist mellom motstridende føringer og vil helst bare ligge under Riksadvokaten.

Nå opplever mange av juristene at de presses til å prioritere vekk de alvorlige sakene, mener Skjold-Frykholm.

– Knapphet på resurser og ønsket om gode resultater synes å ledet til at flere politiledere prioriterer mindre alvorlig kriminalitet for å ta unna gamle saker i et forsøk på å pynte på tallene sine når antall gamle saker telles, sier han.

Han tenker spesielt på Oslo, Øst og Vest politidistrikt som alle har egne prosjekter for å få ned de såkalte restansene, altså saker som har ligget på vent lenge.

Les også: Advokater roper varsku om Øst politidistrikt

Avviser kritikken

Politimester Steven Hasseldal i Øst politidistrikt avviser kritikken.

– Vi jobber i begge ender, både med hverdagskriminalitet og alvorlige saker. Vi velger ikke det ene foran det andre, sier han, og legger til at ventebunken nå går nedover.

Politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo forstår ikke argumentasjonen til politijuristene.

– Mitt klare inntrykk er ikke at det er kapasiteten hos påtalemyndigheten som er problemet knyttet til raskere behandlingen av alvorlige straffesaker, men mangel på kvalifiserte etterforskere. Disse er ikke en del av påtalemyndigheten, sier han.

Visepolitimester Ida Melbo Øystese i Vest politidistrikt kjenner seg heller ikke igjen i kritikken.

– Antall saker på vent økte i flere år, men det siste året har vi gjort en rekke tiltak som har gitt resultater. Det siste halvåret har vi avgjort over 4000 saker. Dette har skjedd ved at vi arbeider bedre og mer målrettet, uten å ansette flere jurister, sier hun.

– Har dere nok jurister i dag?

– Vi har behov for å styrke kapasiteten noe, men måten påtalemyndigheten jobber på har vært uforandret lenge. Flere jurister hjelper, men det er hvordan vi bruker dem som er avgjørende. Vi har gjort lokale grep som gjør at vi jobber mer effektivt.

Støtter ikke et skille

Daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) bestilte i 2016 en offentlig utredning om påtalemyndigheten i Norge. Analysen konkluderte at kapasiteten var dårlig og at effektiviteten burde bedres, men drøftet ikke om påtalemyndigheten og politietaten burde skille lag.

Atle Roll-Matthiesen, fagdirektør i POD, mener et skille har lite for seg.

– Vi mener dagens system er bra. Å ha påtalemyndigheten integrert i politietaten sikrer gode tjenester til befolkningen, sier han.

Han legger til at direktoratet er positive til å bidra til en eventuell ny utredning.

Men Justisdepartementet ønsker ingen ny utredning.

– Tidspunktet blir feil. Vi står midt i en kvalitetsreform som berører både etterforskning og påtalesiden i politiet. Dette bør prioriteres før vi tar debatten om å skille ut politijuristene, sier statssekretær Thor Kleppen Sættem (H).

Han er imidlertid enig i at kapasiteten hos juristene bør styrkes.

– De siste årene har vi styrket politiets beredskap. Fremover må vi styrke juristene, sier Sættem.

Riksadvokatembetet sier til NRK at de ikke ønsker å kommentere politijuristenes vedtak.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch sa etter krisemøtet i august at å skille påtalemyndigheten fra politiet var «feil medisin».

– Det er veldig mange fordeler med den ordningen vi har i dag etter mitt syn. Så vi bør absolutt prøve tiltak innenfor dagens ordning, sa han.