Teknologiselskapenes strategi: – Vi liker produktene bedre hvis vi kan tilgi dem for feilene sine

– Vi visste hva den skulle hete før vi kjøpte den, sier Merethe Bergh.

Klistremerker til roboten var kjøpt inn før støvsugeren ble en del av familien.

Roboten fikk navnet «Toothless» etter den tannløse dragen i filmen Dragetreneren.

– Det er morsomt med en robotstøvsuger med øyne som spiser opp all møkka på gulvet, sier Bergh.

Støvsugeren er i sving flere ganger i uka. Noen ganger sliter den med å komme seg rundt i huset. Da flytter Bergh på møblene så «Toothless» kommer til.

Det er ikke så uvanlig at man tilpasser hjemmet sitt for robotene. Man gjør det kanskje også mer enn man selv er klar over.

Det forteller Hannah Williams Sollund som sammen med Live Årmot Brastad har skrevet masteroppgave om menneskeliggjøring av roboter.

– Man vil gjerne gjøre jobben så enkel som mulig for dem og ønsker ikke at de skal slite, sier Sollund.

Vi føler også at robotstøvsugeren får personlighet når vi gir den navn, forteller hun.

«Toothless» er bare en av mange støvsugere i norske hjem, som har fått sitt eget navn. Her er et knippe av de elektroniske hjelperne:

Humaniserer robotene

Når vi gir støvsugere navn, betyr det at designet deres fungerer, mener KI-ekspert Inga Strümke.

Teknologiselskaper ønsker at vi skal få empati for robotene, forklarer hun.

Bergh føler ikke noe empati for «Toothless».

Men hun ber den ofte om å gå tilbake til ladestasjonen sin, selv om roboten ikke skjønner hva hun sier.

For oss mennesker er det helt naturlig, vi humaniserer ting, forklarer psykolog Svein Øverland.

– Det gjelder ikke bare roboter, det gjelder alt fra kjæledyr til edderkopper. Hvis du har en kopp og tegner to prikker og en strek, så ser folk et ansikt.

En forlengelse av oss

Dette utnytter teknologiselskapene.

– Det gjøres med overlegg. Vi liker produktene bedre hvis det er sånn at man har lyst til å si takk til dem eller tilgi dem for feilene sine, sier Strümke.

Strategien kan også ses i navnene til kjente språkmodeller, som for eksempel Microsoft sin «Copilot» eller Snapchat sin språkmodell «My AI».

– De skal være en del av deg og en forlengelse av deg, sier professor ved Universitetet i Oslo og Sintef Petter Bae Brandtzæg.

Denne uken lanserte OpenAI, som står bak ChatGPT, sin nyeste versjon.

GPT-4o svarer langt raskere enn de tidligere modellene. Selv skriver selskapet at den nye versjonen er et skritt nærmere naturlige samtaler med roboter.

Ifølge OpenAI kan den nye modellen fange opp stemningsleiet ditt, og tilpasse seg humøret når den svarer muntlig på det du snakker med den om.

Høflig mot robotene

Psykolog Øverland har tatt i bruk flere språkmodeller, og har bestemt seg for å være høflig mot maskinene.

– Robotene vil jo ikke ta noe skade av at vi oppfører oss dårlig mot dem. Men jeg tror at jo mer vi er uhøflig med ting rundt oss, jo lettere smitter det over på oss mennesker.

Men robotene gir blaffen, i alle fall i en del tilfeller.

– Om maskinene blir påvirket av hvordan vi snakker avhenger av om maskinen faktisk lærer mens de er i bruk, sier KI-ekspert Strümke.

Utviklere kan gi modellene ulike evner. Robotstøvsugeren lærer nok ikke av oppførselen vår, og vil ikke bry seg om hvordan vi er mot den.

Det vil trolig heller ikke kjente språkmodeller som ChatGPT bli, forklarer Strümke.

Kan lære av oss

Men teknologi som kan lære og bli påvirket av oss, finnes.

– Vi vet bare ikke om den muligheten er slått på, sier Strümke.

Denne formen for kunstig intelligens blir av de største selskapene ansett for å være for uforutsigbar, forklarer forsker på kunstig intelligens ved Universitetet i Bergen, Marija Slavkovik.

– Vi vet at det er ekstremt risikabelt å la modellene, eller KI-systemene, bare lære helt uovervåket av mennesker, sier Strümke.

– Fordi den har milliarder av brukere. Det er ikke godt å si om det kommer til å trekke den i en god retning eller ikke.

Språkmodeller, som ChatGPT, er bygget på store mengder data.

Den regner ut sannsynlighet for hvert ord og gjetter seg frem til et svar.

Enn så lenge.