Olav Thon og den svenske Orvelingruppen eier Nordbysenteret, som er Nordens største kjøpesenter målt i omsetning. Men de eier også havna i Kålvik, like bortenfor.
Nå samarbeider de to med den norske entreprenøren Grimsrud om å utvikle en stor industrihavn for montering av havvindturbiner her.
Det var Björn Ekelund hos Grimsrud som fikk idéen. Han er nå prosjektleder for Kålvik havvindhamn.
– Fordelene her er at det er dypvannskai og en dyp farled ut til havet, og solid fjell på land, forteller han.
Målet er å betjene et stadig økende marked for havvind i Skagerak og Nordsjøen.
– Det skal bygges mye havvind i åra som kommer, og anleggene må settes sammen et sted og sjøsettes. Da er dette det beste stedet i hele Sverige, mener Ekelund.
For Olav Thon-gruppen er dette noe helt nytt, og på et tidlig stadium, skriver konsernsjef Kjetil Nilsen til NRK.
– Når det gjelder Kålvik, er det vist interesse fra vindkraftsindustrien for denne eiendommen som et mulig sted for en slik virksomhet, på grunn av tomtens ideelle beskaffenhet. Vi har sammen med våre partnere satt i gang et mulighetsprosjekt for utvikling av eiendommen i en slik retning.
Nilsen tok over som konsernsjef i Thon Gruppen etter at Olav Thon trappet ned i 2022. Frem til da hadde Thon bygd seg stort opp på eiendom i området rundt Nordby.
Nilsen understreker at det ikke er tatt noen endelig beslutning om realisering av prosjektet.
Det var Strömstads Tidning som først omtalte saken.
Stort behov for slike havner
Det er ikke bare i Strömstad det planlegges produksjon av havvindturbiner. I Norge er et lignende anlegg i gang på Jelsa i Rogaland og i Mandal.
I regi av EU, Storbritannia og Norge er planen å bygge ut 250–300 gigawatt havvind i Skagerrak og Nordsjøen innen 2040. Det betyr at det trengs havner for montering av havvindturbiner.
Jon Evang er bransjedirektør for havvind i Fornybar Norge.
– Behovet for egne havvindhavner er stort! De er en nøkkel dersom vi skal lykkes med havvindindustrien. Det er her anleggene skal settes sammen før de plasseres ut i havet.
Han mener norske politikere må legge til rette for dette.
– Dette er en stor ny industri som skal bygges opp. Det vil gi store muligheter etter hvert som oljen faller, sier Evang.
Ønsker samarbeid
Kålvik ligger på kysten helt nord i Strömstad kommune. Det er kort vei over til de norske Hvalerøyene og det norske arbeidsmarkedet.
Eklund mener plasseringen derfor er god med tanke på et samarbeid på tvers av riksgrensen.
– Sverige er jo ikke spesielt kjent for sin offshorevirksomhet, men vi er gode på å masseprodusere.
Han tror norsk kompetanse på havinstallasjoner kan komme godt med, og at det passer godt til den svenske erfaringen med industriproduksjon.
– Det vi må bygge her er et anlegg på linje med Volvofabrikken i Göteborg, bare med havvindkraft.
Mer enn grensehandel
I dag lever Strömstad av nordmenn på grensehandel og turisme.
Men under pandemien og stengte grenser erfarte kommunen at dette var sårbart.
Ordfører Kent Hansson (S) ønsker derfor prosjektet velkommen.
– Det er snakk om 2.000 arbeidsplasser. Det vil være svært viktig for oss. I dag er vi helt avhengig av besøksnæringene.
Natur må vike
For å bygge industrihavna må det fjernes hele 16 millioner tonn med stein, og lages opptil 90 meter høye fjellskjæringer.
Men hele kystlinjen er et såkalt Natura 2000-område. Det betyr at det er sårbar natur med truede arter og verdifull skog som skal beskyttes mot inngrep.
Kommunen har laget en rapport som viser at et havneanlegg for vindturbiner vil få store konsekvenser for natur og miljø.
For øvrig er det få hus eller hytter i området, og havna er fra før godkjent for mange anløp av skip årlig.
All transport av deler til vindturbinene må skje fra sjøsiden, og de enorme anleggene må slepes ut på fjorden når de er ferdig montert.
Nå er det opp til svenske miljømyndigheter å avgjøre om vindkrafthavna i Strömstad kan bli noe av.
Åsa Blomster i det svenske Naturvårdsverket sier til NRK at det er tidlig i prosessen, og at det fremdeles er mye som må på plass før det kan bli dyphavnsdrift i Kålviken.
– Det er nå et planprogram som er på høring. Deretter skal det utarbeides en detaljplan etter plan- og bygningsloven for området. I tillegg til planen kan det også kreves ulike miljøtillatelser.
Miljødirektoratet i Norge er varslet om planene, som kan påvirke forhold i fjorden og på de nærmeste øyene på norsk side. Derfor er planene lagt ut på høring med frist nå i mai.