– Jeg synes det er kjempesynd at det ikke er nok nettilgang for de øvrige bedriftene, sier Andreas Fritzsønn, som er administrerende direktør i Saint-Gobain byggevarer AS.
Han viser hvordan deres fabrikk Gyproc på Øra i Fredrikstad lager gipsplater til byggeindustrien ved å sprøyte ut gipsmasse som fordeler seg mellom to papirlag.
Andreas Fritzsønn mener det er synd at ikke alle bedriftene i området får vært mer miljøvennlig.
Foto: Lars Håkon Pedersen / NRKFør de blir ferdige veggplater av gips, må det en god tørk til. Det skjedde før ved å brenne naturgass, men nå med strøm som en hårføner.
De franske eierne i Saint-Gobain presset allerede i 2018 på for å elektrifisere fabrikken.
Men det var avgjørende med kapasitet i nettet.
– Det kunne skje fordi vi fikk lov til det. Nettet i nærområdet tillot at vi kunne elektrifisere fabrikken, sier Fritzsønn.
Ble helelektrisk
Tidligere i år åpnet de fabrikken i Fredrikstad, der det altså produseres tørkevarme med strøm.
Det sparer ifølge bedriften 23.000 tonn med CO₂-utslipp i året, eller utslipp tilsvarende 14.000 biler.
Bedriften i Fredrikstad produserer gipsplater til industrien.
Foto: Lars Håkon Pedersen / NRKOmleggingen til strøm i denne ene bedriften har senket de totale klimagassutslippene i Fredrikstad kommune med 5 prosent.
Men flere bedrifter på hele Østlandet som ønsker å legge om til strøm i stedet for gass i produksjonen, får nå nei på søknader om å mer kraft.
Daglig leder Kjell Arne Græsdal i Fredrikstad næringsforening er glad for at bedriftene vil elektrifisere, men ikke så fornøyd med at de må vente i årevis.
Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK– Klimaomleggingen er på full gang. Men vi er nå i en situasjon hvor nettet ikke er bygget ut, sier daglig leder i Fredrikstad næringsforening Kjell Arne Græsdal.
Det hindrer det grønne skiftet.
– Vi har rett og slett manglende kapasitet fra stamnettet og ned hit på Øra, sier Græsdal.
Trafostasjon og kabelnett
På Hasle i Sarpsborg ligger en av de store transformatorstasjonene på Østlandet.
Trafostasjonene er store knutepunkter, der kraft kommer inn og fordeles videre til de lokale industriområdene.
Denne og flere andre må forsterkes og bygges om før bedriftene kan få den strømmen de trenger.
Hasle trafostasjon i Sarpsborg må bygges om for at flere bedrifter i Nedre Glomma-regionen skal få kraft til det grønne skiftet.
Foto: Lars Håkon Pedersen / NRKFra Hasle og sydover mot Fredrikstad og Øra industriområde, er det netteierne Elvia og Norgesnett som må bygge ut kapasiteten.
Elvia svarer at deler av nettet vil forsterkes i de neste tre årene, mens noe vil ta mye lengre tid.
– Det er igangsatt et forprosjekt på ytterligere forsterkning av nettet fra Statnetts anlegg på Hasle og ned langs Østsiden av Glomma. Dette prosjektet kan realiseres i perioden 2030-2040, skriver Ingeborg Tennes, som er kommunikasjonsleder i Elvia.
Det ligger nesten 20 år fram i tid.
Samtidig er det en god dialog mellom alle parter for å få til et kraftigere nett så snart som mulig, og det letes etter midlertidige løsninger.
Vil ta tid
Utfordringene gjelder altså ikke bare i industrifylket Østfold, men på hele Østlandet. Det er ikke nok kraft eller kapasitet på nettet til alle bedriftene som ønsker det.
Det vil det heller ikke bli på lenge. Det til tross for at Statnett forsøker å finne en løsning på problemet.
– Det vil ta tid å få på plass den kapasiteten som trengs i nettet. Det vi må gjøre er gjennom dialog med de som ber om strøm og se om vi kan finne noen muligheter for tidligere tilknytning, sier Anne Sofie Risnes regional direktør i Statnett.
Varslet utfordring
Det var i slutten av april regjeringen presenterte sin plan for hvordan vi skal bygge ut og utnytte strømnettet i Norge bedre.
Allerede i mai kritiserte Nelfo regjeringen for at handlingsplanen var for spinkel.
– Det blir som å si at vi skal bygge masse biler, men vi har ingen veier som bilene kan kjøre på, og vi har ingen plan for å bygge ut veiene, sa Andreas Strømsheim-Aamodt til NRK i mai.