Hopp til innhold

Lærer å oppdage radikalisering på ungdomskolen

Ekstremisme og radikalisering på timeplanen skal forebygge at ungdom reiser til Syria for å krige.

Ask Angel Grüner Bjørn, Selma Holmquist og Sara Magnusson

LÆRERIKT: Ask Angel Grüner Bjørn, Selma Holmquist og Sara Magnusson synes det har vært en tankevekker å diskutere og snakke om radikalisering og ekstremisme.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Østfold er det fylket i landet med flest fremmedkrigere, og nå arrangerer alle ungdomskolene i Fredrikstad diskusjoner og debatter om disse temaene i skoletimene.

– Det har blitt en skikkelig tankevekker, sier Selma Holmquist, som går i tiende klasse ved Cicignon skole i Fredrikstad.

– Viktig å snakke høyt om det

For to år siden reiste sju fredrikstadmenn fra samme gate til Syria for å krige for IS. Inspirert av undervisningsopplegget til de vidergående skolene i Oslo, lagde Fredrikstad et eget opplegg for ungdomsskoleelever som er testet ut i år.

Vidar Magnussen som er spesialkonsulent i kommunen, mener det er viktig å starte tidlig.

– Ungdomsskoleelever er inne i en fase hvor de sliter litt med å finne seg selv og sin identitet. Da er det viktig å snakke høyt om dette. Hvordan forholder man seg til dette tema i forhold til familier og venner? spør han.

Vidar Magnussen

TIDLIG: Vidar Magnussen hos Fredrikstad kommune sier det er viktig å starte tidlig og har laget et undervisningsopplegg for ungdomsskolen, basert på et opplegg Oslo kommune har laget for videregående skole, Salto.

Foto: Anette Torjusen / NRK

På læringsmålene for undervisningsopplegget står det blant annet at elevene skal kunne forklare begrepene radikal, radikalisering, voldelig ekstremisme og hatkriminalitet.

De skal kunne gi eksempler på straffbare handlinger som faller innunder definisjonen hatkriminalitet. De skal også reflektere over og diskutere hvilke radikale ord og handlinger som er akseptable, uavhengig av norsk lov.

Blant annet har elevene forholdt seg til flere fiktive situasjoner og personer, der de i ettertid har snakket om det de har lest.

Sara Magnusson mener debattene i klasserommet har satt i gang en tankeprosess.

– Det er bra å få muligheten til å diskutere slike temaer, og man blir oppmerksom på at ikke alle tenker akkurat slik som du gjør.

Selma Holmquist tror heller ikke at man er så forskjellige.

– Jeg tror det handler om at man er søkende og finner noe som passer for seg. Så kommer man kanskje bort i feil miljøer i denne letingen, sier hun.

IS-kriger vifter med flagg i Raqqa, 29. juni 2014.

KRIG: Østfold er det fylket i landet som har flest fremmedkrigere. Derfor har flere av kommunene satt i verk flere forebyggende tiltak.

Foto: STRINGER / Reuters

– Tema er sårt

Ask Angel Grüner Bjørn medgir at det kan være vanskelig og til tider betent å snakke om slike temaer.

– Tema er sårt. Spesielt hvis jeg setter spørsmålstegn ved noe som er viktig for andre. Det blir som å tråkke i glasskår, og man tenker «hva hvis jeg sier noe feil nå».

Han synes det er fint at de kan øve på slike samtaler på forhånd.

– Man bryter på en måte en barriere ved å snakke om det på skolen.

Selma Holmquist nikker enig, og tror at hun ville tatt mot til seg å si fra til en venn.

– Jeg tror jeg ville sagt at nå sier jeg fra til noen at jeg er bekymret for deg, og jeg vil at du skal snakke med noen om det.