– For mange vart kunst ei form for meditasjon for å handtere det som skjer, seier fotograf Maria Shevchenko.
Ho drog frå heimbyen Kyiv då invasjonen var eit faktum.
Etter seks månader drog ho tilbake og tok bilete av øydeleggingane.
– Øydeleggingane gjekk djupt inn på meg og det er jo ikkje over. Det held berre fram. Vi håpar berre at det skal ta slutt.
Øydeleggingane i heimlandet har gjort sterke inntrykk på Maria Shevchenko.
Foto: Caroline Bergli Tolfsen / NRKMaria er ein av fleire kunsthandverkarar som viser fram tradisjonell ukrainsk kunst på Fredrikstad museum denne veka.
Tradisjonell kunst og handverk er viktig for det ukrainske folket, fortel ho.
Også forsvarsmateriell blir brukt til å lage kunst no. Tomhylser blir dekorerte, mellom anna med Ukrainas nasjonalblomster, solsikker.
– Folk lagar kunst av tomhylser som dei sel vidare. Dei får inn donasjonar som går til forsvaret.
Målar militærhjelmar i sterke fargar
Maryna Huba er lærar og målar. Ho har teke med seg store mengder med måla tallerkenar, trekasser og små bilete.
Ein måleteknikk som er nokon hundre år gammal.
På bordet står også militærhjelmar og kokekar for feltrasjonar, måla med sterke fargar.
Maryna Huba fortel at ho har besøkt soldatar på sjukehuset og måla saman med dei.
Foto: Caroline Bergli Tolfsen / NRK– Dette er dei tradisjonelle fargane våre – det er reine fargar. Sterke, vakre fargar som gir oss og andre glede, seier ho.
Fleire av dei NRK snakkar med fortel at viktige kunst og kulturminne har gått tapt i krigen.
Shevchenko seier at dei gjer det dei kan for å bevare det.
– Vi gjer vårt beste for å bevare og digitalisere kulturarven vår. Vi håpar at det som er igjen, vil vere trygt.
En militærhjelm malt i en tradisjonell, ukrainsk malestil som kalles Petrykivka.
Gjennom århundrer har det ukrainske folket malt egg. Dette kalles Pysanka. Dekorasjonene lages med voks. Hvert egg representerer en region i Ukraina.
Svart-hvitt fotografier av krigens ødeleggelser i Ukraina og dekorerte tomhylser.
Mykje blir øydelagt og stole i krig
– Det er stoltheita i nasjonen og har kanskje stått der i hundreår, og er laga av dei beste av dei beste. Det har ein enorm symbolverdi, kjensleverdi og affeksjonsverdi, seier Anita Kongssund.
Ho jobbar som forskingsarkivar ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Historisk har ein sett at kunst og kulturminne blir øydelagde og stolne i krig.
– Det er ganske vanleg å bruke kulturminne som ein strategi i erobring av eit land viss ein går til angrepskrig eller tek hemn til dømes. Nazistane var det store dømet på det.
Forskingsarkivar ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Anita Kongssund.
Foto: Joakim Pedersen / NRKI Noreg under andre verdskrigen vart det sett i verk organiserte tiltak for å sikre kunst og kulturskattar.
Kongssund meiner også at kunnskap om kunst og tradisjonelt handverk kan bli trua av krig.
– Når det gjeld tradisjonshandverk vil eg tru det er ein fare for at viktig kunnskap kan gå tapt. Det er ikkje usannsynleg.
