– Han var en veldig liten baby, men han var alltid blid, smiler Anette og Joachim mens de står i hagen til huset sitt i Østfold.
Sommeren 2014 ble samboerparet foreldre til en liten gutt. De planla dåp og så for seg fremtiden med det lille barnet.
Men en dag, da gutten ble løftet etter armen for å flytte ham fra et fang til et annet, tok livet et brå vending. Guttens overarm hovnet opp og foreldrene tok ham med til legevakten.
Det ble starten på et fem år langt mareritt.
Sønnen ble sendt videre til sykehus. Men foreldrene fikk inntrykk av at deres forklaring passet dårlig med inntrykket legene hadde fått.
De fikk beskjed om at barnevernet og politiet ville bli varslet om saken. Kort tid senere ble foreldrene forespeilet et møte med barnevernet. Men møtet skjedde aldri.
– Vi satt og ventet på dem, men de dukket aldri opp. Istedenfor ble vi møtt av sivilt politi. At de ikke fant noe de mente var en plausibel forklaring på armbruddet var starten på hele saken, sier Joachim.
Dømt til fengsel
Undersøkelsene viste at barnet i tillegg til brudd i overarmen, hadde brudd i skinnebenet, et ribben og i kraniet. Sønnen hadde også blødninger i hjernen.
Joachim og Anette ble pågrepet og senere tiltalt for grov mishandling av sitt eget barn. Sønnen ble plassert i beredskapshjem og senere flyttet til fosterhjem, hvor han fortsatt bor.
– Det var en uvirkelig og ubeskrivelig følelse. Der og da var det ingenting som tydet på at vi skulle miste omsorgen for ham. Å bli frarøvet ham, uten at vi følte at vi fikk en god forklaring på hvorfor, er noe som fremdeles henger over oss hver dag, sier de.
Foreldrene mente nemlig at barnet hadde en benskjørhetstilstand som gjorde at bruddskadene kunne ha andre forklaringer enn vold.
Tre år etter at de ble fratatt barnet, kom dommen fra Heggen og Frøland tingrett. Fagdommeren mente de to skulle frifinnes, men de to meddommerne mente de var skyldige.
Anette og Joachim ble dømt til fengsel i ett år og fire måneder og til å betale 150.000 kroner i erstatning.
– Det var surrealistisk. Vi hadde snakket om at det kunne skje, men det var et ordentlig slag som ble vanskelig å håndtere, sier Joachim.
Hadde hjertefeil
Advokat Eva Frivold har fulgt samboerparet i alle de fem årene saken har pågått. Hun har hele tiden vært overbevist om at foreldrene er uskyldige, og de bestemte seg for å anke dommen.
Sammen med advokatkollega Bjørn Skuggevik startet hun jobben med å finne medisinsk sakkyndige som kunne bevise at foreldrenes versjon var riktig.
– Vi har jobbet hardt med å få på plass nok medisinsk tyngde for å vippe denne saken over til frifinnelse, sier hun.
Forsvarerne kom i kontakt med leger og spesialister på benskjørhet og barneskjeletter. De var enige i at barnet hadde tegn på et svakt skjelett, og at det kan ha vært en medvirkende årsak til bruddskadene.
Ekspertene skrev i sine rapporter at benskjørheten kunne skyldes at sønnen hadde hatt en alvorlig hjertefeil som han ble operert for like etter fødselen.
– Med en slik omfattende hjerteoperasjon, er skjelettet neppe sterkt nok og det kan ikke sammenlignes med et friskt barn, sier Skuggevik.
Tårer og latter
Arbeidet førte frem. I Borgarting lagmannsrett sa flertallet av dommerne seg enig i at det ikke kan utelukkes at gutten har hatt en midlertidig svekkelse av skjelettet.
De mente derfor at foreldrene måtte frifinnes.
– Da jeg fikk den telefonen kom det tårer og latter om hverandre. Det var en stor lettelse og det var beskjeden vi har ventet på i fem år, sier Anette.
Samboeren understreker at de har full forståelse for at det må undersøkes når det kommer et lite barn med et brudd, men han forteller at ventetiden fra pågripelsen til frifinnelse har vært tung.
– Følelsen av å ikke bli trodd har vært fryktelig belastende. Det har vært mer bygdeprat enn vi har vært klar over, og vi har følt at vi har vært voldspersoner, selv om vi vet at det ikke er tilfellet, sier Joachim.
De to ble også frifunnet for erstatningskravet på 150.000 kroner.
– Når retten heller ikke har dømt dem til å betale oppreisning, noe som har et mye lavere beviskrav, så styrker det frifinnelsen i straffesaken, sier advokat Skuggevik.
Håper på konsekvenser for dømte foreldre
Eva Frivold er glad for at foreldrene nå har blitt trodd. Advokaten har gått gjennom alle dommer hun har funnet om samme tema, og hun håper at saken til Anette og Joachim kan få følger.
– Jeg har bare funnet én sak med frifinnelse på grunn av benskjørhet, og det skjedde for over 20 år siden. Jeg er overbevist om at mange foreldre er uskyldig dømt for barnemishandling, og jeg håper at en god del av disse saken kan bli gjenopptatt. Denne frifinnelsen vil kunne få konsekvenser for andre lignende saker, sier hun.
Anette og Joachim får møte sønnen sin tre ganger i året og beskriver ham i dag som en frisk og aktiv gutt. Med frifinnelsen håper de nå at det er muligheter for å få sønnen sin hjem.
– Vi jobber for å få til det, men vi må ta ett steg av gangen. Nå vil vi komme tilbake til normalen og leve litt igjen, sier de.
Ifølge forsvarerne kan være vanskelig å få medhold i en mulig gjenforening med barnet fordi det har vært lenge borte fra foreldrene.
– Den naturlige følgen av frifinnelsen er et krav om erstatning for uberettiget straffeforfølgelse. Så er det spørsmålet om hva som skjer med barnet. Det er en vanskelig vurdering som vi må ta noen runder på med foreldrene, sier advokat Bjørn Skuggevik.
Dommen kan ankes til Høyesterett for saksbehandlingsfeil, lovanvendelse eller straffeutmåling og er derfor ikke rettskraftig ennå.
Statsadvokat Carl Graff Hartmann og barnevernet har ikke vært tilgjengelig for kommentarer om saken.
NRK har valgt å ikke bruke foreldrenes etternavn av hensyn til barnet.
- Les også:
- Les også:
- Les også: