Vil innføre tidsfrister i barnevoldssaker

I dag har politiet og domstolene ingen tidsfrister for å behandle saker om mishandling og overgrep mot barn. Det kan det bli slutt på.

Barneskisse, Statens barnehus

MYNDIGHETENE SOMLER: NRKs gransking har avdekket at politiet og domstolene somler i mange grove voldssaker mot barn. Bildet viser barneskisser som brukes ved Statens barnehus i Trondheim for å tegne inn skader under medisinske undersøkelser av barn.

Foto: Øystein Eldholm/NRK

– Det er alvorlige konsekvenser både for barn og pårørende, og det er viktig å behandle slike saker raskt, sier tidligere barneminister Solveig Horne (Frp), som nå sitter i justiskomiteen på Stortinget.

Hun mener det er helt avgjørende at det innføres tidsfrister i saker som handler om vold og overgrep mot barn.

– Jeg er bekymret for at det tar for lang tid. Det handler om rettssikkerheten til disse barna, sier Horne.

I dag er det ingen frist for etterforskning av barnevold. Men i andre voldssaker – som helgebråk, slagsmål og kroppsskader – har politiet en frist på 90 dager for å bli ferdig med etterforskningen.

Dette ønsker en arbeidsgruppe som er oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet, å endre på.

Halvportrett av barne- og likestillingsminister Solveig Horne.

BEKYMRET FOR RETTSSIKKERHETEN: Stortingsrepresentant Solveig Horne (Frp) i justiskomiteen.

Foto: Alexander Nordby / NRK

Foreslår tidsfrister for politi og domstol

I et halvt år har denne arbeidsgruppen – med medlemmer fra Riksadvokaten, Kripos, Sør-Øst politidistrikt, Oslo tingrett og Advokatfirmaet Mette Y. Larsen & Co – undersøkt hvorfor politiet ofte bruker lang tid i saker som gjelder mishandling og overgrep mot barn i nære relasjoner.

Nå har arbeidsgruppen har lagt frem en rapport som peker på flere flaskehalser i straffesakskjeden.

De foreslår blant annet å erstatte dagens tidsfrist på 90 dager for voldssaker – som ofte handler om vold mellom voksne – med en tidsfrist i barnevoldssaker.

– I utgangspunktet mener vi at det ikke bør være tidsfrister i disse sakene. Men for at disse skal prioriteres opp i saksbunken foran vold og overgrep mot voksne, så foreslår vi tidsfrister, sier førstestatsadvokat Katharina Rise ved Riksadvokatembetet, som har ledet arbeidsgruppen.

De ønsker også å innføre en tidsfrist på voldtektssaker med barn.

– Den saksbehandlingsfristen som er satt sentralt i voldtektssaker på 130 dager, bør også omfatte voldtekt av barn under 14 år. Det gjør den ikke i dag, forklarer Rise.

Katharina Rise

VIL FÅ NED TIDSBRUKEN: – Formålet med de foreslåtte tiltakene er å effektivisere saksbehandlingen og redusere eventuelle flaskehalser, sier førstestatsadvokat Katharina Rise ved Riksadvokatembetet.

Foto: Sturlason / RIKSADVOKATEN

Rapporten bekrefter NRK-gransking

Funnene fra arbeidsgruppens rapport bekrefter NRKs gransking som avdekket hvordan både politi og domstoler somler i mange grove voldssaker mot barn.

Dette fører til at flere foreldre som mishandler barna sine, får betydelig strafferabatt.

– Det lange saksbehandlingstiden fører til at ofrene må vente lenge på en avklaring – men det samme gjelder også de mistenkte. På grunn av dette kan straffene i disse sakene bli redusert, sier Rise.

Arbeidsgruppen har levert 25 forslag til ulike tiltak, slik at tiden fra anmeldelse til domfellelse i barnevoldssaker kan bli kortere enn i dag.

– Tiltakene vi foreslår skal være til barnas beste, påpeker førstestatsadvokaten.

Peker på behov for flere etterforskere

Fagforeningene i politiet ønsker også å få ned saksbehandlingstiden. Men de er usikre på om det faktisk vil hjelpe å innføre slike tidsfrister, siden politiet ikke har god nok etterforskningskapasitet i utgangspunktet, ifølge de ansatte.

– Vi i Politiets Fellesforbund mener det er alvorlig at etterforskningsområdet har tilnærmet uendret kapasitet siden 2013, med en nedgang i antall rene etterforskere og spesialister, sier leder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, til NRK.

Bolstad mener situasjonen på etterforskningsfeltet kan betegnes som alvorlig. Ett av forslagene fra arbeidsgruppen er nettopp å utjevne lønnsforskjeller for å sikre kompetente etterforskere.

– Ikke veien å gå

– Jeg har også stor forståelse for ønsket om å innføre en gjennomgående frist for straffesaksbehandlingen som også innbefatter domstolsbehandlingen, men jeg tror ikke det er veien å gå, sier leder i Politijuristene og Politiakademikerne, Are Andersen Skjold-Frykholm.

Han frykter at en felles frist for politiet og domstolene vil kunne føre til at myndighetene vil peke på hverandre, hvis tidsfristene blir brutt.

– Det har vi sett eksempler på tidligere, sier Skjold-Frykholm.

Politidirektoratet opplyser til NRK at de ikke ønsker å kommentere enkeltforslag fra arbeidsgruppens ferske rapport.

Regjeringen innrømmer for lang tidsbruk

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Thor Kleppen Sættem (H), innrømmer at det i dag tar for lang tid før slike saker blir ferdig etterforsket av politiet og deretter behandlet i rettsapparatet.

– Vi må få systemet til å henge litt bedre sammen og derfor satte vi ned
ei arbeidsgruppe for å få systemet til å fungere bedre samlet sett, sier Sættem til NRK.

I perioden 2014–2018 har antall anmeldelser om mishandling i nære relasjoner økt med 14 prosent. I samme periode har politiet måttet håndtere en dobling av tilrettelagte avhør av barn.

– Det er positivt at det etterforskes og avdekkes mer, men samtidig ser vi at vi ikke klarer å forfølge sakene godt nok til dom faller i en domstol, sier Sættem.

Statssekretæren opplyser at regjeringen er åpen for å innføre tidsfrister i slike saker, og at de trolig vil ta opp dette spørsmålet i Stortinget etter hvert.

Thor Kleppen Sættem, statssekretær Justisdepartementet (H)

IKKE GODT NOK: – Vi er veldig fornøyd med det som vi har fått til, men det er altfor mange saker som ikke håndteres godt nok, innrømmer statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Thor Kleppen Sættem (H).

Foto: Olav Heggø / Fotovisjon

Mulig flertall for tidsfrister på Stortinget

Både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet varsler allerede nå at de vil støtte et forslag om tidsfrister i barnevoldssaker.

– Dette er grov kriminalitet, derfor er det viktig med tidsfrister. Det vil gjøre at politi og påtalemyndigheten vil gjøre det de kan for å overholde fristene, sier Maria Aasen-Svensrud (Ap) i justiskomiteen til NRK.

Solveig Horne (Frp) i justiskomiteen har stor tro på at de andre regjeringspartiene også ønsker å innføre tidsfrister i slike saker.

– Frp, Høyre, Venstre og KrF har jobbet aktivt for å bedre rettssikkerheten til barn og unge som utsettes for vold og overgrep, sier Horne.