En brannmann i 20-årene er ute og løper på turstiene rundt et gammelt militærfort i Trøgstad i Østfold. Det er en mild vårdag i april 2020.

Like før han dro, minnet samboeren ham på å ta med voldsalarmen. Hun vet at han har sovet med batong, luftpistol og øks ved siden av senga. Tidligere på dagen har han skrevet meldinger til henne om at han er redd.

Det siste året har brannmannen nemlig vært midtpunktet i en konflikt på jobben.

Helt siden han ble utpekt til hovedverneombud i Indre Østfold Brann og Redning (IØBR) har han mottatt truende brev. Anonyme kolleger ser ut til å mene at han er feil mann til vervet. Han skal lide en langsom død om han ikke trekker seg.

Brannmannen kommer til et kryss og forteller senere at han fortsetter videre langs et hogstfelt.

Så blir alt svart.

Bakbundet og kald

Han kjente et press mot hodet, har brannmannen nylig forklart i Heggen og Frøland tingrett. Da han våknet, lå han uten jakke ved siden av stien. Han frøys og kjente at hendene var bundet med strips bak ryggen hans.

– Da jeg kom tilbake på stien, fikk jeg se jakka mi. Jeg satte meg ned og prøvde desperat å få tak i den mens henda var bundet på ryggen. Jeg trykket febrilsk på voldsalarmen, men vet ikke om jeg klarte å utløse den. Jeg ropte også på hjelp flere ganger, fortalte han.

To av kollegene hans, Kjetil Johanson og Bjørn Kristiansen, er allerede i søkelyset for å ha skrevet rundt 50 trusselbrev. De er suspendert fra jobben og siktet av politiet.

Umiddelbart tror politiet at de også har noe med overfallet å gjøre.

Grunnen til det er en konflikt i brannvesenet som har bygd seg opp over flere år.

«Er du brun på tunga?»

120 brannmenn skal sørge for at over 50.000 innbyggere i Indre Østfold føler seg trygge.

Opprinnelig hadde sju kommuner i området sitt eget brannvesen. Men de samarbeidet stadig tettere, og i 2016 ble de slått sammen.

Det var mildt sagt delte meninger om hvordan det nye brannvesenet skulle drives. Krangler innad i ledelsen førte til en varslingssak og sjefer som sluttet. Og heller ikke de ansatte klarte å stå samlet.

De to fagforeningene som representerte flest ansatte, var ofte uenige. For eksempel om hvem som skulle være hovedverneombud. Etter flere måneders diskusjoner våren 2019, fikk Fagforbundets mann vervet.

Kollegene i fagforeningen Delta mente prosessen rundt valget var råtten og protesterte heftig.

I slutten av mai 2019 eskalerte det.

Da ble det lagt igjen et anonymt, maskinskrevet brev på en av brannstasjonene. Der sto det at brannmannen som nylig hadde blitt hovedverneombud var «kjøpt og betalt» av ledelsen. Den eller de som sto bak brevet krevde at han skulle trekke seg.

Like etterpå mottok det nyvalgte hovedverneombudet et nytt brev. Det begynte i en ganske saklig tone. Men på slutten dreide det i en ny retning:

«Er du brun på tunga etter du begynte i Mysen?»

Og så ble det enda verre.

Hvem sto bak?

Den eller de som sendte brevene hadde selvfølgelig ikke signert med navn. Etter hvert som det kom flere brev, ble de sendt via kryptert e-post. Altså var det nærmest umulig å spore opp avsenderen.

Men de håndskrevne brevene kunne gi noen hint. Håndskrift kan noen ganger spores.

Og det var slik brannmannen Kjetil Johanson kom inn i bildet for første gang.

Johanson hadde vært brannmann i Askim i ti år. Nå var han lei av den dårlige stemningen og alt han mente ikke fungerte. Han hadde vurdert å hoppe av deltidsjobben som brannmann og heller bruke kreftene på den andre jobben.

Men i stedet valgte han å kjempe. Han tok på seg vervet som hovedtillitsvalgt for Delta. Dette var fagforeningen som var mest kritisk til måten brannvesenet ble drevet på. Og altså de som ikke fikk vervet som hovedverneombud.

Johanson så det som sin jobb å sørge for at ting gikk rett for seg. Han skulle stille de kritiske spørsmålene til ledelsen selv om det gjorde ham upopulær.

På et møte i august 2019 fikk han først høre om trusselbrevene.

– Jeg trodde det var tull og tøys og tok det ikke veldig seriøst. Jeg tenkte egentlig at det var en feig måte å gjøre det på, sier Johanson.

Han mente politiet neppe ville ta i saken. Og lenge så det ut til at ingenting skjedde.

Men så fikk han seg en overraskelse.

Skriftprøve av 100 brannmenn

En som fikk se det håndskrevne trusselbrevet, mente nemlig å ha sett skriften før. I et møtereferat på en tavle – skrevet av Kjetil Johanson.

Uten at Johanson ante noen ting, besluttet brannsjefen å kontakte et privat detektivbyrå. Detektivene fikk bilde av møtereferatet på tavla sammen med trusselbrevet. De oversendte materialet til en skriftekspert i Guatemala.

Da svaret kom, mente den latinamerikanske eksperten at det kunne ha vært Johanson som forfattet de håndskrevne trusselbrevene.

Ledelsen i brannvesenet ville undersøke mer. Denne gangen ble styret og fagforeningene involvert, og over 100 brannmenn avla i november 2019 en frivillig skriftprøve.

Mens de ventet på svar fra prøvene, fortsatte det over nyttår å strømme inn flere mailer med trusler og sjikane. Innholdet ble stadig grovere.

I gangene på brannstasjonen i Mysen ble det diskutert om også brannmannen Bjørn Kristiansen kunne ha noe med saken å gjøre. Han var sjef på den lille stasjonen i Skiptvet, og ikke redd for å si imot den sentrale ledelsen når han var uenig.

Han visste ikke at hans navn stadig ble nevnt. Heller ikke at det var satt i gang en slags intern etterforskning.

De ansatte – deriblant hovedverneombudet som ble truet – tok bilder av bilen til Kristiansen og noterte når og hvor han ble sett. Skriftlige notater ble levert til ledelsen og politiet.

En gang i midten av februar noterte noen at en rød tusj var borte fra brannstasjonen. I det samme, korte notatet sto det at Kristiansen var innom stasjonen i det samme tidsrommet.

Like etterpå skrev noen «hore» på dørkarmen hjemme hos brannmannen som hadde fått så mange trusselbrev. På vinduet sto det «stikk». På en plankebit sto det «stikk hore».

Alt skrevet med rød tusj.

Pågripelsen

Noen dager senere, i begynnelsen av mars, dukket fire politifolk opp hjemme hos Kjetil Johanson. Han ble siktet for å stå bak truslene og fikk ikke lov til å møte på jobb.

Like etter ble også Bjørn Kristiansen siktet og suspendert fra jobben.

– Det var et sant helvete. Du blir beskyldt for å stå bak grove påstander som kommer frem i trusselbrevene. At du skal voldta og slå i hjel. Det er helt horribelt, sier han.

Da den truede brannmannen utløste voldsalarmen mens han var på joggetur, ble Johanson og Kristiansen siktet for overfall også.

Samtidig var det noe rart ved overfallet som fikk politiet og brannmannens nærmeste til å reagere.

Mistanken blir vekket

Det var samboeren som fikk en dårlig magefølelse først. Utad støttet hun kjæresten hun bodde med. Men senere skal hun fortelle at hun raskt la merke til at trusselbrevene hun fikk, aldri kom mens brannmannen var hjemme.

Også brannmannens nærmeste støttespiller på jobben stusset. 100 brannfolk avla skriftprøve for å finne ut hvem som hadde skrevet de håndskrevne trusselbrevene. Men brannmannen som fikk truslene, vegret seg.

Og da han ble overtalt til å gjøre et forsøk, fikk han sammenbrudd og stormet ut av lokalet uten å fullføre. Brannmannen har senere forklart at han var under stort press.

Politibetjentene som kom til stedet etter det påståtte overfallet i skogen, reagerte også på flere ting.

For det første hadde han få fysiske skader. Klærne var det også lite spor på. Da politiet ba ham om å levere fra seg telefonen, la han seg under dyna i senga og nektet. Først på legevakta senere på kvelden ga han fra seg telefonen.

Og ikke minst: Litt senere viste det seg at både Kjetil Johansen og Bjørn Kristiansen satt i et intervju med lokalavisa da overfallet skulle ha funnet sted.

Vil ha svar på ett spørsmål

Politiet begynte å etterforske han som til nå hadde vært offeret. To uker etter at han utløste voldsalarmen, ble brannmannen i 20-årene pågrepet.

Han ble siktet for å ha sendt trusselbrev til seg selv og for å ha bløffet om angrepet under joggeturen.

Siktelsen mot Kjetil Johanson og Bjørn Kristiansen ble lagt vekk. De fikk også vende tilbake til jobben som brannmenn.

Men det er et spørsmål de fortsatt vil ha svar på:

Hvis kollegaen deres sendte brevene til seg selv – var han alene om det?

– Det er et overtramp

I rettssaken som har pågått i Heggen og Frøland tingrett de siste ukene, har det kommet frem flere detaljer om spillet som pågått bak ryggen til Johanson og Kristiansen.

Blant annet diskuterte noen kolleger den mulige rollen til Johanson og Kristiansen i nesten fem måneder uten at de visste noe.

– Det er ganske nedverdigende. Man føler seg tråkka på når man har vært beskyldt så lenge uten å få vite noe. Jeg har jo heller ikke fått mulighet til å forsvare meg før det går så langt at politiet har stått på døra. Det er et overtramp, sier Johanson.

Han har tenkt mye det siste året. Og i hans hode er det fortsatt en del som ikke går opp.

For den tiltalte brannmannen var ganske fersk i Indre Østfold Brann og Redning da truslene begynte å komme. Men i brevene blir det referert til personer som sluttet lenge før han begynte.

Dermed klarer ikke Johanson å fri seg fra tanken om at den tiltalte ikke var alene. At også noen i ledelsen har bidratt fordi de ønsket å få fjernet noen brysomme ansatte.

Også Kristiansen har tenkt i samme baner.

– Det er så mye informasjon i enkelte av brevene at jeg ikke skjønner hvor de har fått det fra. Det er ting han ikke burde visst noe om, sier Kristiansen.

Både han og Johanson understreker at det fortsatt ikke er noen som er dømt i saken. Men de venter spent på dommen som faller etter påske.

Det gjør også brannsjefen i Indre Østfold Brann og Redning.

Avviser beskyldningene

Brannsjef Bjørn Stolt har hatt en røff jobb med å lede brannvesenet de siste årene. Han avviser at han har vært involvert i å skrive trusselbrevene.

«IØBR og jeg har tillit til politiets arbeid i saken, og understreker at det ikke er flere tiltalte enn den ene», skriver han i en e-post til NRK.

Brannsjefen sier han er stolt av de ansatte som har klart å gjøre jobben som brannfolk mens denne saken har pågått. Han tror ikke kranglingen og truslene har gått ut over innbyggernes sikkerhet:

«For brannvesenet i Indre Østfold er en avslutning av saken viktig. Vi har over 100 ansatte som alle vil gjøre en jobb for samfunnet og innbyggerne.»

– Han oppnår ingen ting

Denne uken var rettssaken over i Heggen og Frøland tingrett. Brannmannen har stilt i hvit skjorte og slips, og vært tydelig på at han er uskyldig.

Ikke bare uskyldig, men også sakens offer.

– At jeg skal være tiltalt for å ha sendt trusler mot meg selv, familie og kolleger henger ikke på greip. Jeg har ikke motiv for dette, sier han.

Politiet mener derimot at han burde dømmes til ett år og ni måneder i fengsel. Forsvarerne ba om frifinnelse.

I sin oppsummering mente aktor Knut Inge Stavang at brannmannen er en person som får «næring av å være i offerrollen». Forsvarer Sidsel Katralen mente derimot at det er helt feil.

– Han har vært en pådriver for at politiet skal etterforske truslene. Og nå sitter han igjen med sosial fordømmelse. Blir han dømt for dette, blir han aldri brannmann igjen. Han oppnår ingenting, sier hun.

Dommen faller over påske.