Mira Vorotyntseva snakker flytende norsk og har tidligere studert og jobbet i Norge. Da krigen brøt ut i Ukraina, flyktet hun tilbake.
Det tok ikke lang tid før hennes tidligere arbeidsgiver ga henne et jobbtilbud.
Men å faktisk komme seg ut i jobb, ble verre enn hun hadde trodd.
Fikk jobbtilbud
– Jeg fikk tilbud om flere vakter på en barneavlastningsbolig hos min tidligere arbeidsgiver, sier Vorotyntseva.
Hun fikk beskjed av Utlendingsdirektoratet (UDI) om å skaffe seg midlertidig arbeidstillatelse hos politiet.
– Politiet visste ikke hvordan de skulle behandle søknaden. Etter hvert ble muligheten til å søke arbeidstillatelse fjernet, forteller Vorotyntseva.
Dermed falt jobbdrømmen i grus.
Vil klare seg selv
– Sjefen fortalte at kollegene og barna gledet seg til at jeg skulle begynne. Så fikk jeg beskjed om at jeg må vente til UDI har avgjort asylsaken, og da ble det umulig for meg å få jobben, forteller Mira oppgitt.
Nå har hun ventet i snart to måneder, uten at noe har skjedd.
– Hva forventer UDI at jeg skal gjøre? Jeg kan ikke bo gratis hos venner på ubestemt tid. Jeg vil gjerne betale for meg, sier Mira.
Hun etterlyser raskere behandling for ukrainske flyktninger som kan gå ut i jobb.
– Alternativet for meg er å havne tilbake på et asylmottak. Da risikerer jeg å bli sendt rundt på forskjellige mottak i landet, inntil jeg blir bosatt. Da vil det ta lang tid før jeg kan skaffe meg jobb, sier Vorotyntseva.
– Vet ikke hva som har skjedd
Historien til Vorotyntseva bekreftes av avdelingsleder Mehmet Safak i Nav Drammen. Nav har vært i kontakt med UDI flere ganger.
– Dette er den eneste saken jeg har opplevd der en asylsøker fra Ukraina har et konkret jobbtilbud, men likevel ikke får komme ut i jobb fordi asylsøknaden enda ikke er godkjent, sier han.
Vorotyntseva har frigitt Safak fra taushetsplikten. Slik avdelingslederen har forstått det, skal saksbehandlingen i UDI være rask for de ukrainske flyktningene.
– Men her vet jeg rett og slett ikke hva som har skjedd, sier han.
NRK har snakket med det norsk-ukrainske handelskammeret. De opplever at mange er frustrert og stiller spørsmål ved hvorfor man ikke kan jobbe når man er ukrainsk og har bekreftet identitet.
Ukrainske Hanna Korniyenko har en historie lik Vorotyntseva. Hun har et jobb, men får ikke begynne fordi norske myndigheter enda ikke har gitt vedtak om opphold.
UDI mener det ikke har gått urimelig lang tid
Direktør Frode Forfang i UDI forklarer at det for noen flyktninger har tatt lengre tid fordi det i starten var lang ventetid for å bli registrert.
– Nå har vi fått en del systemer på plass, både for registrering og for å fatte vedtak om kollektiv beskyttelse slik at de kan jobbe, fortsetter han.
Direktør Frode Forfang i UDI mener det ikke er urimelig lang ventetid for de ukrainske flyktningene.
Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRKVedtaksfattingen for ukrainske flyktninger begynte først i april. Forfang mener derfor det ikke har gått urimelig lang tid.
– Det er bare knappe to måneder siden krigen startet, de fleste har kommet fra midten av mars og utover. Så veldig mange uker kan det uansett ikke ha gått. De aller fleste har en rask vedtaksfatting.
Danmark har tatt grep
Også i Danmark har situasjonen vært lik. De har nå besluttet at ukrainerne kan begynne å jobbe med det samme de blir registrert.
Det eneste kravet er at det er søkt om oppholdstillatelse og det finnes fingeravtrykk og foto av personen. Men en slik løsning vil ikke UDI gå for.
– Situasjonen i Danmark er en helt annen. Der tar det mye lengre tid fra du er registrert til du får et vedtak som gjør at du kan jobbe. Vi har en ordning som gjør at vi nå og fremover har om lag to uker ventetid. Da er det helt unødvendig for oss å gjøre det samme som Danmark, sier Forfang.
