Søndagen for to veker sidan hadde Kongsdelene kyrkje valt krigen i Ukraina som tema for gudstenesta.
Tusen tankar
– Eg kan ikkje beskrive den kjensla eg fekk då eg høyrde ho synge. Ho song så høgt og tydeleg. Eg kjem aldri til å gløyme den dagen, seier Fadum.
– Eg skjønte jo at dette var ukrainsk song og at det var nokon som kunne nasjonalsongen – i vesle Kongsdelene kyrkje. Ingen kjem til å gløyme den dagen.
Ein liten tåre fyller augnekroken når ho tenker på det.
– Veldig stolt
Fadum fekk ikkje møtt Yisinska eller takka ho for songen der og då. Men ei veke seinare får dei gitt kvarandre ein klem som varmar i hjartet.
Yisinska omskapar hendinga for NRK og fortel kva som skjedde den søndagen ved hjelp av tolk Svitlana Biberg. Ho var ikkje heilt komfortabel med å synge så høgt.
Men kjensla av krigen sett i kroppen. Det var så ferskt. Ho berre måtte synge.
At kyrkjelyden reiste seg, opplevde ho som sterkt.
– Eg følte så mykje støtte til det ukrainske folket. Eg er så takksam for at eg fekk kome hit, seier ho.
– Eg ønsker å lære meg språket etter kvart. Så vil eg jobbe, sjølv om eg er pensjonist..
Men tryggleiken har kosta. Heime i Ukraina har ho mann, katt og hund.
– Det er tungt.
Ho flykta til Norge fordi ho har ei dotter og barnebarn her. Barnebarnet er konfirmant og var der søndagen bestemor song.
– Eg vart overraska. Ho har aldri gjort noko slikt før. Men eg er veldig stolt, det er tøft gjort. Det er fint å ha bestemor heime. No er ho trygg, seier barnebarnet Kira Hestnes stille.