Helt perfekte forhold for ny myggbølge

Denne helgen har mange osloborgere merket myggen. Og i sosiale medier florerer det av folk som lurer på hvor denne myggen kommer fra?

Mange mener de har registrert mygg steder der de aldri før har sett den.

Og hvorfor er den her nå?

Kan det være så enkelt at myggeksplosjonen kommer av et regnskyll for to uker siden?

– To uker etter et sånt regnskyll kommer myggbølgen. Så det er den som slår til nå, sier Petter Bøckman, zoolog ved Naturhistorisk Museum.

Det er også forventet et nytt regnskyll på Østlandet denne uken. Det kan føre til en ny myggbølge om to uker, mener Bøckman.

Men, hva er det med regn som gjør at myggen nå florerer?

– Myggen er jo et dyr som har larvene sine i vann. Mygg-mammaen legger eggene i vann og så bruker de halvannen uke på å bli en ferdig mygg. Og det er klart at hvis det blir stående små vannpytter rundt omkring, så er det fint for myggen.

Norge er et land med mye mygg fra før. Det er fordi vi har mye nedbør i forhold til temperaturen, som igjen gjør at det blir stående mange vanndammer.

Disse vanndammene omtaler zoologen som «mygghøl».

Kan skyldes klimaendringer

Seniorforskeren ved Cicero, Bob Van Oort, tror klimaendringen kan føre til at det blir mer mygg. Han påpeker også at klimaendringer er noe som skjer gradvis. Noe som igjen kan påvirke spredningen av myggen.

– Mygg trives i våte klimaforhold. Fremtiden her i norden blir både varmere og våtere, over tid. Det betyr at myggen får en lengre sesong. De får også nye områder å bosette seg på, sier, Van Oort

Når klimaet fører til mye varme og tørre år kan eggene til myggen tørkes ut. Da blir også myggaktiviteten lavere. Når det kommer mer regn, kan eggene spres lettere igjen, forklarer han.

– Ettersom vi ser mer ekstremvær i fremtiden kommer også aktiviteten til myggen å variere, sier han.

Mer mygg på grunn av korona

Petter Bøckman støtter teorien om at myggen kommer og går på grunn av klimaendringer. Men han tror klimaendringene fører til at myggen vil flytte på seg til andre steder.

På grunn av klimaendringene kan områder som har vært fuktige, bli tørr i fremtiden. Områder som har vært tørre kan bli til områder med vanndammer som blir stående, forklarer han.

– Spørsmålet er vel heller om «mygghølene» kommer til å flytte på seg, Enn at det blir mer mygg, sier Bøckman.

Men også at samfunnet koronastengte 12. mars kan ha vært ekstra fint for myggen, mener Bøckman.

– Nedstengingen kan ha vært gunstig for hele naturen egentlig. Når folk ikke er ute og tråkker over alt, så blir for eksempel disse dammene stående. Det er jo disse stedene myggen trenger, sier han.

Risiko for sykdomsspredning

Et varmere klima kan også bety at vi får flere myggarter. Flere og nye myggarter kan også føre med seg nye sykdommer. Dette er utfordring, mener forskerne.

– Det er ikke myggen som er farlig, det er de sykdommene den bærer med seg som er farlig, sier han.

Bob Van Oort er i likhet med Bøckman enig i at myggen kan utgjøre en risiko for sykdommer og sykdomsspredning. Dermed er det viktig at vi tar forholdsregler.

– Vi må sørge for at vi har riktige medisiner eller forvaltningsmetoder for å prøve å fange opp risikoen der spredningen skjer, sier Van Oort.