Hopp til innhold

Rånere over hele Norge fortviler: – Gi oss en plass å være!

Rånemiljøer over hele landet krymper fordi det snart ikke er flere møteplasser igjen. Sonja Brandtzæg (24) mener rånekulturen må bevares for å holde ungdom unna trøbbel.

Råning

Sonja Brandtzæg (24) har vært en del av rånemiljøet i Drammen siden hun var 13 år.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

– Drifting, herjing, sladding og burning er de vanligste begrepene, sier Sonja Brandtzæg.

24-åringen sitter i én av bilene sine. Hun har flere av dem. Både fritid og jobb går til bilinteressen.

Lidenskapen for bil har hun hatt siden hun var 13 år. Siden da har hun vært en del av rånemiljøet i Drammen.

– 90 prosent av vennene mine har jeg møtt i miljøet. Driver du med bil har det ikke noe å si hvem du er eller hvor du kommer fra. Alle er velkomne, og det er det som er så fint.

I starten fikk hun og resten av miljøet oppholde seg i Fjordparken, et parkområde i Drammen. De hadde også parkeringsplassen utenfor kjøpesenteret CC Drammen og Maxbo.

Rånerne var mange. Fjordparken var fylt opp med biler og eierne deres, som brukte de sene nattetimer på å snakke om bil og livet for øvrig.

– Etter hvert som tiden har gått, har vi blitt nektet å oppholde oss på disse plassene. Det å være råner i Drammen har blitt ekstremt vanskelig, og miljøet er omtrent borte.

rånere

Mange forbinder rånere med bråk, høylytt musikk og forsøpling.

Foto: Lotte Olsen / NRK

En tendens i hele landet

Situasjonen for rånerne i Drammen er derimot ikke unik. NRK har vært i kontakt med rånere fra forskjellige steder i Norge.

Flere forteller om en rånerkultur i endring. Møteplassene blir færre, politiets involvering hyppigere og oppmøtet dårligere.

– For fire år siden var vi rundt 30 stykker ute hver eneste kveld. Er du heldig i dag, møter du kanskje tre andre. Det har blitt en heksejakt fra politiet sin side, sier Martin Olsen Solberg fra Narvik.

Martin Olsen Solberg sjette gir

Martin Solberg Olsen mener det er umulig å samles i gjenger fordi politiet involverer seg.

Foto: Kristian Kapelrud / NRK

Han var én av dem som deltok i NRK-programmet «Sjette gir» for et år siden. I bilprogrammet konkurrerte han mot andre bilentusiaster fra hele landet.

Blant andre Tore Alvern fra Stavanger, som tidligere kunne møte over 100 biler på de vanligste treffplassene. Nå er de rundt 40 stykker på det meste, forteller han.

Tore sjette gir

Tore Alvern fra Stavanger forteller om like tendenser i Rogaland, der han er en del av det lokale rånemiljøet.

Foto: Wilhelm Johansen / NRK

– Om vi treffes en offentlig plass, blir vi enten jaget bort av vektere eller politi. Ting var mye bedre før, som man sier.

Også i Trøndelag, på Sørlandet og andre steder på Østlandet forteller bilentusiaster om at det blir stadig færre aktive rånere og mer problemer med politiet.

Bekymret for ungdom som faller fra

Mange vil nok tenke at samfunnet klarer seg helt fint uten rånere. Fordommene er mange, og bråk, hensynsløs kjøring og forsøpling er blant det som miljøet har fått kritikk for tidligere.

Brandtzæg mener derimot at rånemiljøet gir unge som ikke jobber eller går på skole en følelse av fellesskap og rutiner i hverdagen.

– For mange er bilinteressen et alternativ til å rote seg bort i andre ting. Det er mye sunnere å drive med bil, enn å drikke alkohol, drive med dop og havne i trøbbel.

Linn Marlene Sommerstad (27) er én av få som har forsket på rånekulturen. Hun var tidligere en aktiv råner selv.

Linn Sommerstad

Sommerstad tror ungdom vil gjøre opprør dersom de ikke får samles og dyrke bilinteressen med andre.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

– Den typiske råneren er en gutt med yrkesfaglig utdanning, eller så har han droppet ut av videregående skole. Han er selvsagt også over gjennomsnittet bilinteressert.

Hun synes det er feil å jobbe for at miljøet skal bli mindre, ved å gjøre det vanskeligere for rånerne å finne en møteplass.

– Konsekvensen er at du får en gjeng ungdommer som blir irriterte. Og hva gjør irritert ungdom? Jo, de demonstrerer og gjør opprør, sier Sommerstad.

Færre klager til politiet

Politiet i Sør-Øst politidistrikt kan bekrefte at de har mindre problemer med rånere nå enn tidligere, fordi det er færre av dem.

– Vi hadde en periode for to år siden hvor det var en del ansamlinger av rånere her i Drammen, men det er ikke tilfellet nå lenger, sier Jan Dystland, leder for ordensavdelingen i Drammen.

Dystland, politiet i Drammen

Jan Dystland i Sør-Øst politidistrikt forteller at politiet ser mindre til rånerne nå enn tidligere.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

Tidligere mottok de flere klager fra andre bilister og beboere i området hvor rånerne pleide å ferdes, flesteparten på grunn av støy.

Dystland forteller at det i dag er vesentlig færre slike klager.

– Det har ikke vært et mål for politiet å redusere antallet rånere. De har ikke vært en utfordring for politiet, men for mennesker som bor i nærheten av der det har vært ansamlinger.

Han er ositiv til at rånere kan få disponere privattomter, dersom noen er villige til å låne bort et slikt område.

– Det får være opp til grunneiere eller kommunen å tilby sånne plasser, sier Dystland.

Ønsker fast møteplass

For Sonja er det ikke et alternativ å trekke seg helt unna rånemiljøet i Drammen.

– Jeg driver så aktivt med bil, så da må jeg slutte helt med bil hvis jeg skal trekke meg unna miljøet.

– Tror du at råning som aktivitet er i ferd med å dø ut?

– Jeg tror ikke bilinteressen kommer til å dø ut. Norge har fortsatt et rikt bilmiljø, men det kan jo hende at råningen endrer litt form.

Råner Sonia

Sonja synes det er synd at miljøet i Drammen nærmest er borte.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

Hun har en klar oppfordring til dem som bestemmer over hvor rånerne kan oppholde seg.

– Gi oss et møtested! I stedet for at vi må oppholde oss på plasser hvor vi er en plage for folk. Da lover vi å ta vare på området og oppføre oss, sier Brandtzæg.