PST: – Radikaliseringen har flatet ut

– Situasjonen er bedre i år og vi håper vi har sett toppen av utviklingen. Vi håper at vi ikke er i en bølgedal, men at dette er en varig reduksjon av unge som reiser til konfliktområder, sier Øyvind Nilsen, leder for Politiets sikkerhetstjeneste i Østfold.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) tror at opptil 140 fremmedkrigere har dratt fra Norge til Syria og Irak siden høsten 2012 for å krige, minst 15 av dem er fra Østfold. Fem er trolig drept, fem er mest sannsynlig fortsatt i Syria.

Nå kan situasjonen være i ferd med å snu, blant annet takket være voldsom mobilisering blant frivillige.

«Terrogata» og «Lille Syria»

– Vi fikk oss en skikkelig oppvekker som lokalsamfunn, sier Nils Malcolm i Lisleby fotballklubb.

Fotballtreningen i høstmørket på Lisleby samler mange nasjonaliteter i den flerkulturelle bydelen i Fredrikstad.

For ett år siden var den lille kroken av Norge i verdens søkelys. Sju menn fra sammen gate hadde reist til Syria for å kjempe sammen med terrororganisasjonen Den Islamske Stat. Lisleby ble brått synonymt med «terrorgata» og «Lille Syria».

En av de store mediene som reiste for å se nærmere på fenomenet, var New York Times.

• Skuffet over Lisleby-omtale i internasjonal storavis

Alle varsellampene lyste, alt fra skoler til moskeer ble koblet inn for å hindre at unge reiste til Syria for å kjempe for IS.

• PST bekrefter jihadistproblem i Østfold

– Det vekket kanskje en del i oss som førte til at folk kom litt nærmere hverandre. Vi har opplevd at en del av innvandrerermiljøene har vært lukket. Nå opplever vi det motsatte og vil hilser og snakker sammen på butikken. Det er kult og det viser at vi alle har en rolle å spille i et lokalsamfunn.

Som en konskevens av det negative fokuset Lisleby fikk, bestemte fotballklubben seg for å samle unge til å spise og leke sammen etter skoletid uten at det skulle koste noe. For Malcom tror det er helt avgjørende at man starter det forebyggende arbeidet med barna.

– Vi er opptatt av ungene, for vi kan ikke hjelpe alle. Vi har som mål at ingen unger skal holdes utenfor. Jo flere barn som kommer til oss, jo mer vil det også åpne øynene til foreldrene. Forrige uke lærte to somaliske damer ungene å løpe stafett, sånt synes vi er kjempegøy, smiler han.

For han tror det å bruke tid på å bry seg, stille opp for andre og være sammen, gjør at man skaper en trygg arena for unge.

– Jeg tror vi har greid å skape trygge unger, ved at de har en arena hvor alle er velkomne, sier han.

Men det koster både tid og penger å stå på for et mer inkludrerende samfunn.

– Større elendighet

PST-sjef, Øyvind Nilsen, tror en av grunnene til at radikaliseringen har flatet ut, er en felles dugnadsånd.

– Det har vært en helhetlig tilnærming fra alle aktørenene i et forebyggingsperspektiv. Mange har hatt fokus på dette, både frivillige og offentlige aktører.

Selv om situasjonen ser ut til å være bedre nå, er det viktig å holde samme trykk oppe.

– Vi må fortsette å holde fokus og ha et høyt engasjement rundt integrering slik at vi unngår at noen føler utenforskap, sier han.

Han vil ikke gå i detalj på hvilke fakta politiet sitter på.

Mohamed Warsame er leder av Alhuda islamisk senter. Han merker at det å reise ut for å krige for IS ikke lenger har samme aktivitetsnivå.

– Den ene grunnen til det, er at situasjonen i Syria har blitt verre og det betyr at mange kvier seg for å dra. Det andre er at man ser med egne øyne alle flyktningene som kommer hit på flukt fra et regime.

Han tror unge som vil krige for IS blir påvirket av menneskestrømmen.

– Jeg tror flyktningkatastrofen bekymrer dem og de ser elendigheten med andre øyne nå.

Troen på at de kan gjøre en forskjell er ikke like stor, tror Warsame.

– Mange reiste ut fordi de trodde de kunne styrte Assad-regimet, men situasjonen er ikke lenger svart /hvitt. De ser det er mer komplisert å reise ut nå. Elendigheten er større og situasjonen i Syria er verre, fortsetter han.

– Gi ungdom kunnskap

Warsame har jobbet i mange år med å forebygge radikalisering og har arrangert mange møter mellom imamer og ungdom for å forhindre radikalisering. Samtaler om rettleding om jihad, hellig krig, har vært et viktig tema.

– Jeg har tro på det å gi ungdom kunnskap, samtidig som de får rettledning i forhold til jihad. Det er en viktig del av islam, men det er også en viktig del av det å være en god muslim. Vi ønsker å være en motvekt og spre kunnskap. Ved hjelp av imamene har unge gutter funnet en trygghet i seg selv.

– Hva sier imamene til de unge?

– At jihad er å være god mot foreldrene sine og lytte til dem, være snill mot naboen, være flink på skolen, be fem ganger om dagen, blant annet. Det at de kan gjøre jihad mot seg selv, er viktig, forklarer han.

Han tror jobben som nå ble startet i fjor, er viktig å fortsette. Samtidig som det må gjøres løft for å få lærlingplasser og jobber til unge.

– Det er helt avgjørende at noen spør hvorfor du ikke kom på jobb eller til lærlingplassen din. Det å ta folk i mot med åpne armer bidrar til å motvirke en ekstremist. Alle må få følelsen av å være like mye verdt, uavhengig av hudfarge.

Terrorvirksomhet

Ekstreme islamister utgjør, ifølge PST, en terrortrussel mot Norge.

PST frykter at personer som har fått terrortrening i utlandet kan utføre angrep mot Norge når de kommer tilbake.

I sommer ble en mann fra Fredrikstad dømt for terrorvirksomhet. Han ble dømt til åtte års fengsel for å ha deltatt i terrorhandlinger i Syria.

Han var tiltalt for å ha reist til Syria, der han ifølge påtalemyndigheten har vært fremmedkriger for Den islamske staten (IS) og Jabhat al-Nusra.

Domstolen mente han har bidratt til å styrke terrororganisasjonene militært og bidratt til deres territorielle kontroll i Nord-Syria.