Nedslående resultater i ny Utøya-studie

10 år etter terroren 22. juli 2011 har en av tre av de overlevende fra Utøya fremdeles omfattende vansker som følge av terrorangrepet.

Utøya

Utøya-studien handler om hvordan terroren 22. juli 2011 påvirker liv og helse til berørte.

Foto: Azad Razaei / NRK

Det viser den fjerde intervjurunden der åtte av ti ungdommer har valgt å dele av egne opplevelser og erfaringer

«Blant dem som var på Utøya under terroren 22. juli 2011, hadde en av tre store vansker og manglende tilgang til nødvendig hjelp.», står det i et utdrag fra rapporten som ble offentliggjort mandag.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress gjennomfører unike studier av hvordan det går med helsa til de som overlevde Utøya-terroren. Det er gjennomført fire intervjurunder siden 2011.

Forskningsleder Grete Dyb ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Grete Dyb er forskningslederen bak rapporten.

Foto: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

– Dette er nedslående. Vi hadde regnet med at en del ville ha det vanskelig fremdeles, men ikke at det gjaldt så mange, sier forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Grete Dyb.

Dagene kan fortsatt være tunge

– Hvis dagen først er dårlig, så kommer ikke jeg meg opp av senga.

Tore Remi Christensen er blant dem som overlevde terroren på Utøya, men også ti år etter kan dagene være tunge.

– Jeg fikk veldig god hjelp i begynnelsen. Jeg hadde en fastlege som «ikke ga seg på tørre møkka». Så han henviste meg til distriktspsykiatrisk-senter med en gang, selv om jeg ikke hadde bedt om det, sier Christensen og legger til:

– Sånn at jeg var sikret denne psykologen så fort som mulig, og slapp å vente. Det var livreddende for meg da.

Tore Remi Christensen

Tore Remi Christensen i 2014, tilbake der han gjemte seg på Utøya sammen med fem andre den 22. juli 2011.

Foto: Tove Bø / NRK

Blir påminnet av vanlige hverdagshendelser

– Det er jo veldig leit å se fordi vi vet at langvarige psykiske helseplager, det setter spor etter seg i livet, sier Dyb om resultatet i rapporten.

Hun forklarer at terrorhendelsen for mange kom i en periode i livet der man hadde andre bekymringer, som å gjennomføre et studieløp, finne seg en jobb, flytte på seg og skaffe seg nye sosiale relasjoner.

– Alt dette vet vi er vanskelig når du sover dårlig, har dårlig konsentrasjon og blir stadig minnet om en så tragisk hendelse, forklarer Dyb.

Det kan gjøre det vanskeligere for folk å gjenvinne tryggheten.

– Det er ting i hverdagen som skjer. Bare at en dør smeller litt hardt, så blir man satt ut og redd. Fordi hjernen oppfatter det som om du fortsatt er i fare. Man greier ikke helt å gjenvinne den tryggheten man hadde fra før, sier Dyb og legger til:

– Man trenger ikke se Utøya, eller et minnesmerke eller gjerningsmannen for å bli påminnet. Det er helt vanlige ting i hverdagen som sansene våre da misforstår og tror at er varsel om fare.

Minnemerke på Utøya

Minnesmerket på Utøya, «Lysningen», er utformet som en samlende sirkel hvor ingen av navnene kommer først og ingen kommer sist.

Foto: Helge Carlsen / NRK

– Går i en konstant beredskap

«En av ti foreldre hadde tilsvarende udekkede hjelpebehov. De vanligste helseplagene var posttraumatiske stressreaksjoner, angst og depresjon, søvnvansker, migrene og annen hodepine, langvarige smertetilstander og utmattelse»

Også mange foreldre til ungdom som opplevde terroren, er med i undersøkelsen. Unni Kravik i Mjøndalen er så preget av terroren at hun konstant er på tå hev.

– Så fort det skjer en hendelse, en misforståelse, at jeg ikke får tak i en av barnebarna eller ... Så er det sånn omtrent for meg at jeg tenker at dette går galt. Jeg går i en sånn konstant beredskap, og det har jeg gjort de siste ti årene.

– Jeg har jo da en opplevelse, eller en erfaring, med meg som forteller meg at ting kan plutselig bare snu til det aller verste.

Håper vi lærer av rapporten

Tore Remi Christensen mener det er viktig at den forskningen som er gjort på helsen til Utøya-overlevende, leder mot et friskere liv for alle som sliter.

– Forhåpentligvis så vil vi jo ha lært noe. Og det er jo det viktigste. At vi har brukt denne forskningen som kommer nå, til å faktisk gjøre endringer og tilpasse helsevesenet. Slik at folk som har utfordringer, får hjelp uansett hva de har opplevd, sier Christensen.

– Du blir aldri kvitt et traume. Men du kan i hvert fall lære deg å leve greit med det.

Forskningslederen håper at denne rapporten ikke blir den siste fra forskningsarbeidet.

– Denne studien fra Utøya-overlevende er en helt unik studie i verdenssammenheng. Det finnes ingen annen studie etter terror som har undersøkt ungdom på den måten og med så stor deltakelse, forklarer Dyb.

– Så vi håper det er vilje i samfunnet vårt til å finansiere dette videre, fordi vi tror at denne kunnskapen kommer traumeutsatte til gode, legger hun til.