Funn i Utøya-studie overrasker: – Bør få konsekvenser

En studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at tidlige fysiske plager etter terror kan gi økt risiko for å utvikle psykiske plager over tid.

MINNEMARKERING PÅ FEMÅRSDAGEN FOR TERRORANGREPET PÅ UTØYA

UTØYA: En studie fra NKVTS viser at de som tidlig fikk fysiske plager etter terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, har hatt større risiko for å utvikle langvarige psykiske problemer.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

– Det er veldig overraskende, for all internasjonal forskning til nå har vist at vi må legge fokus på de psykiske vanskene tidlig. De kroppslige plagene, og konsekvensene av dem, har vi i mye mindre grad vært oppmerksomme på, sier forsker hos NKVTS, Synne Øien Stensland, til NRK.

Målsettingen til den pågående studien etter terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, er å kartlegge hvordan terrorangrepet kan ha påvirket helsetilstand og funksjon hos dem som overlevde og foreldrene deres.

Nå har Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress gjennomført en ny intervjurunde med overlevende etter Utøya-angrepet.

Resultatet viser at de som tidlig får fysiske plager etter en traumatisk hendelse, er mer utsatt for å utvikle langvarige psykiske problemer i etterkant.

Synne Øien Stensland

NYE FUNN: Forsker hos Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), Synne Øien Stensland.

Foto: NKVTS

Stensland forklarer at det er snakk om «vanlige» fysiske plager som blir forsterket. For eksempel hodepine, mage- og korsryggsmerter.

– Et av de viktigste tiltakene er at vi er nødt til å være på og prøve å fange opp symptomene for å kunne hjelpe der og da, men også over tid. Mange strever så mye at det blir vanskelig for dem selv å ta opp kontakten. Da faller de lett ut, sier Stensland.

– Det var også overraskende at veldig mange fortsatt hadde det mye vanskeligere enn det vi hadde trodd.

– Bør få konsekvenser

Sindre Lysø er en av dem som overlevde terrorangrepet på Utøya i 2011. I dag er han generalsekretær i AUF.

– Det er ingen tvil at selv etter ni år etterpå er det mange som sliter etter 22. juli. Det er mange som opplever smerten daglig, forteller Lysø til NRK.

Under angrepet på Utøya løp Lysø fra teltplassen og rundt øya. Sammen med en jente gjemte han seg i sivet, og der lå de i over en time frem til politiet fant dem.

Selv har han ikke opplevd fysiske plager på eller etter Utøya, men han er klar på at flere av de overlevende burde ha fått enda bedre oppfølging.

– Jeg vil gjerne at kommunene tar dette innover seg, anerkjenner og følger opp dem som fortsatt sliter etter 22. juli, sier Lysø.

Sindre Lysø

STILLER KRAV: Sindre Lysø overlevde terrorangrepet i 2011. Nå er han generalsekretær i AUF.

Foto: Brede Bleiklie Thomassen / NRK

Lysø påpeker at det norske helsevesenet er delt veldig opp mellom det psykiske og det fysiske. Han ønsker bedre kommunikasjon og samhandling hos kommunene.

– Disse funnene bør få konsekvenser. Jeg er opptatt av at kommunene får opplæring i hvordan de skal følge opp dette over tid. Nå er det mange som opplever å ikke få den hjelpen de trenger, før det har gått veldig lang tid, understreker Lysø.

– Vil hjelpe flere

Stensland forteller at veien videre er å få formidlet funnene ut. Deretter ønsker hun at dette skal tas tak i.

– Sånn som det har vært til nå, har man hatt vekt på det med psykiske vansker og kartlagt dem mer, uten å ha tatt hensyn til de kroppslige plagene til folk, sier Stensland.

Hun forklarer at funnene ikke bare skal brukes med tanke på Utøya-overlevende, men også andre utsatte grupper.

– Dette er noe som vil være gjeldende for alle som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Det er også håpet hos dem som har deltatt i undersøkelsen. At det skal komme alle de som er utsatt for traumatiske hendelser til gode, sier Stensland.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger