Landets største eiendomsselskap visste ikke at politiet ba om hjelp

– Vi har ikke vært klar over at politiet har ønsket lagring i åtte uker, sier sikkerhetssjef Ola Stavnsborg i landets største eiendomsselskap, Olav Thon Gruppen.

Mange private og offentlige virksomheter har videoovervåking utendørs. De ønsker å sikre seg mot innbrudd og hærverk.

Kort tid etter at to personer ble drept og 21 ble skadet, fikk politiet forsyne seg med overvåkingsbilder fra Thon-hotellene Rosenkrantz og Bristol. De ligger i området der skytingen skjedde.

Men fem dager etter terroren ba politiet om mer hjelp.

• Hovedregelen er at videoopptak skal slettes etter sju dager.
• Hvis det er sannsynlig at bilder kan brukes til politietterforskning, kan de oppbevares i inntil 30 dager.

Men det finnes en unntaksbestemmelse.

Opptak kan lagres lenger hvis det kan ha betydning for rikets sikkerhet eller andre nasjonale sikkerhetsinteresser.

Oslo-politiet har benyttet seg av denne muligheten.

De har bedt om at alle opptak fra området som er markert gult på kartet, lagres i åtte uker.

I begynnelsen av juli var det skyting på et kjøpesenter i København. Samme kveld gikk politiet der ut på Twitter.

De oppfordret butikker og andre om å sikre foto- og videoovervåking.

– Opptak er slettet

I Oslo gikk politiets oppfordring ut gjennom media fem dager etter terrorhendelsen.

De ønsket å sikre seg muligheten for å hente inn bilder fra andre områder dersom etterforskningen viste at det var behov for det.

Sikkerhetssjef Ola Stavnsborg i Olav Thon Gruppen opplyser at de ikke fikk oppfordringen med seg.

De ble heller ikke varslet på vanlig måte slik politiet pleier å gjøre.

– Jeg forstår at politiet har et kapasitetsproblem.

Dersom Olav Thon Gruppen hadde fått beskjed, ville lagringskapasitet vært en stor utfordring.

– Et sekund film er 25 bilder. Det blir store mengder data som skal lagres. Det krever mye kapasitet.

Olav Thon Gruppen har totalt tre hoteller i området der Oslo-politiet har oppfordret til lagring av videoopptak.

De overvåkes av 50–60 kameraer. En brøkdel av kameraene er utendørs.

Alle overvåkingsbilder fra Thon-hotellene ble automatisk slettet sju dager etter masseskytingen.

Men det er ikke sikkert at det betyr så mye.

Sikkerhetssjefen i Thon-gruppen mener overvåkingsbildene de tar ute, ikke er til mye hjelp for politiet.

– Svært liten verdi

Det er strenge regler for kameraovervåking på offentlig sted.

I utgangspunktet kan man bare filme det som er nødvendig for virksomheten. Av hensyn til sikkerhet. For å forebygge kriminalitet.

Det skal filmes minst mulig i det offentlige rom der folk ferdes.

Kameraer utenfor Thon-hoteller filmer inngangspartier, langs fasader og en stripe av fortauet innerst mot veggen.

Alt som ikke er Thons eiendom, blir skravert bort. Sladdet.

– Datatilsynet setter veldig strenge krav for hva vi får lov til å filme. Det forholder vi oss til.

– Hvilken verdi mener du at overvåkingsbildene dere tar utenfor hotellene, har for politiets etterforskning?

– Svært liten. Vi filmer bare akkurat det som skjer utenfor hos oss, sier Stavnsborg.

Sikkerhetssjefen skulle ønske at de hadde lov til å fange opp mer med kameraene sine.

– Det er felles interesse. Bekjempe kriminalitet. Opprettholde ro og orden.

Og han tror det ville hatt større verdi for politiet.

– De ville fått veldig mye mer bilder å jobbe med i så alvorlige saker som det som skjedde rundt Hotel Rosenkrantz. De ville nok fått løsning på saker på en annen måte, sier sikkerhetssjef Ola Stavnsborg i Olav Thon Gruppen.

Hvorfor er reglene strenge?

Kameraovervåking kan være et inngrep i personvernet. Derfor er reglene strenge.

– I utgangspunktet skal vi ha et fritt samfunn der folk skal kunne ferdes fritt uten å bli registrert eller overvåket og vite at opptakene ikke vil bli brukt i ettertid, sier Jan Henrik Mjønes Nielsen i Datatilsynet.

Han er langt på vei enig med sikkerhetssjefen i Olav Thon Gruppen.

Overvåkingsbilder kan være til liten hjelp for politiet.

– Det er klart at med de strenge reglene og når bedrifter gjør dette riktig og ikke fanger opp steder som ikke bør filmes, så kan dette ha liten verdi for politiet.

Men han understreker at dette ikke er opp til Datatilsynet å vurdere.

Er det et paradoks at dersom virksomheter filmer mer enn de har lov til, så kan dette være til større hjelp for politiet?

– Ja, absolutt. Det kan være et dilemma. Vi har tilfeller der det innhentes for mye opplysninger, og hvor dette brukes som bevis i straffesaker.

Ønsker å fjerne sladden

Oslo-politiet merker de strenge reglene for kameraovervåking.

– På generelt grunnlag, så kan det enkelte ganger medføre at politiet ikke får nødvendig informasjon for å oppklare saken, sier politiadvokat Børge Enoksen i Oslo politidistrikt.

Sladden på bilder fra Thon-hotellene har sine konsekvenser.

– Det medfører at politiet ikke får all informasjonen som kunne vært tilgjengelig.

Oslo-politiet undersøker nå om det er mulig å fjerne sladden på bildene.

Så langt har de ikke fått endelig svar.

Det kan være flere enn Olav Thon Gruppen som ikke har fått med seg oppfordringen om å lagre overvåkingsbilder i åtte uker.

– Det er alltid en risiko for at informasjonen som kun blir gitt i media, ikke når frem.

Om Oslo-politiet til nå har hatt nytte av bilder fra dette området, vil de ikke svare på.

– Videomateriale er helt sentrale bevis i alle saker av denne karakter. Hvilket materiale som er relevant per nå kan vi ikke kommentere, sier politiadvokat Børge Enoksen.