Innfrir løftene uten å tømme sparegrisen

– Med budsjettet for 2019 fortsetter vi å gjøre som lovet, og øker farten på satsingene som gjør Oslo til en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

– Opposisjonen kommer sikkert til å si at vi smører pengene utover uten å evne å prioritere. Det kan jeg leve med, sier finansbyråd Robert Steen (Ap).

Dette er status

Klokka 13 onsdag ettermiddag gikk Steen på bystyrets talerstol for å holde finanstalen og legge fram byens viktigste dokument; Ap-, SV- og MDG-byrådets forslag til neste års Oslo-budsjett.

Status for de viktigste løftene fra valgkampen og fra byrådserklæringen som ble snekret sammen på Østmarksetra noen hektiske høstdager i 2015, er ifølge byrådet dette:

• 3.000 nye barnehageplasser: 1.600 plasser står klare i løpet av 2018; resten kommer i 2019.
• 500 nye ansatte i hjemmetjenesten: 425 årsverk er finansiert til nå; resten kommer i 2019.
• 200 ekstra lærere: 200 nye lærere utover det elevtallsveksten krever ved de skolene som trenger det mest er på plass. 520 nye lærere som følge av lærernormen kommer i 2018 og 2019, vesentlig finansiert av staten.
• Gratis aktivitetsskole i prioriterte områder: Fra 2019 vil hele Oslo ha gratis deltidsplass i AKS på 1. trinn. Opptrappingen fortsetter slik at Alna, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand får gratis AKS fra 1. til 4. trinn; Bjerke, Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene til og med 3. trinn.

– Kan møte veggen

Fremskrittspartiet mener byrådet bør sette på bremsene når det gjelder utgifter.

– Det er et stadig økende pengeforbruk. Oslo kommune har god økonomi, kanskje først og fremst takket være en Oslo-vennlig regjering, det skal byrådet være glad for, men å øke utgiftssiden med 7,5 prosent på to år, det er ikke bærekraftig, mener finanspolitisk talsmann for Frps bystyregruppe i Oslo, Peter N. Myhre.

– Hvis man stadig øker utgiftssiden vil man før eller senere møte veggen.

Også Høyre er bekymret for pengebruken.

– Vi har et byråd som bruker mer penger enn noen gang. De har stort handlingsrom og bruker opp nesten alt. Da blir vi sårbare den dagen skatteinntektene svikter, da må vi begynne å kutte i tjenestene til Oslos innbyggere, sier Høyres gruppeleder i bystyret, Eirik Lae Solberg.

– Det som overrasker og skuffer meg, er at de bruker så lite penger på noe av det viktigste kommunene gjør, nemlig skolen. Jeg er også overrasket over at de ikke øker kollektivtrafikken mer enn de gjør. Vi vet at det blir stadig vanskeligere å kjøre bil i Oslo.

Mer til helt vanlige elever

En nyhet som ifølge byrådet vil merkes på den enkelte skole, er at de styrker den såkalte grunnfinansieringen i grunnskolen med 55 millioner kroner.

Dette vil komme «den jevne elev» til gode, en gruppe byrådet har blitt kritisert for å neglisjere til fordel for skoler i utsatte områder og elever med spesielle behov.

– Dette gir skolene mer frie midler, som de kan velge å bruke på blant annet nye læremidler, ansettelser, ekskursjoner, miljøarbeidere eller andre tiltak som er avgjørende for skolenes kvalitet og innhold, sier byråd for oppvekst og kunnskap Inga Marte Thorkildsen (SV).

Bedre mat

På velferdsområdet trekker byrådet fram følgende satsinger:

• 40 millioner kroner de neste fire åra til bedre mat i sykehjem.
• 15 millioner kroner de neste fire åra til mat, frukt og grønt på skolene. Planen er å tilby frukt og grønt på alle ungdomsskoler og skolefrokost på utvalgte barneskoler.
• 60 millioner kroner de neste fire åra i en egen pott som bydelene kan søke på til forebyggende ungdomsarbeid i bydelene. Sommerjobb for ungdom i Groruddalen trekkes fram som et eksempel til etterfølgelse.
• 10,5 nye jordmorårsverk i 2019, slik at antall jordmødre er mer enn fordoblet siden 2015.

61 km sykkelvei

NRK fortalte onsdag morgen om ambisjonene om å utvide rutetilbudet særlig på buss når de nye bomstasjonene gjør det dyrere å kjøre bil for mange i mars 2019. Andre satsinger på miljø- og samferdselssektoren i 2019 er disse:

• 26 kilometer ny sykkelvei. Med 35 km på plass i løpet av 2019, blir målet om 60 km ny sykkelinfrastruktur nådd.
• 70 nye elbusser i Oslo.
• Grensen for barnebillett på kollektivtransport heves fra 16 til 18 år, og grensen for gratisbillett fra fire til seks.
• Ordningen med «rosa busser» - dør-til-dør-transport for eldre - utvides fra bydel Nordre Aker til Vestre Aker og Sagene.
• Nye ladepunkter og tilskuddsordninger som muliggjør dette; til sammen 16.500 nye ladestasjoner.

De neste fire åra skal Oslo kommune investere 6,2 milliarder kroner i nye idrettsanlegg. Det gjør at spaden kan stikkes i jorda ved mange etterlengtede bad og haller, blant annet disse:

• Nytt Tøyenbad, nytt Stovner bad og nytt Manglerud bad.
• En rekke nye flerbrukshaller, blant annet under den planlagte Tøyenbadet.
• Ishall på Frogner stadion.
• Friidrettshall på Mortensrud.

Dessuten blir inngangsprisen ved Oslo-badene halvert for alle under 18 år.

Oslo idrettskrets er fornøyd med budsjettforslaget, men sier at behovet for idrettshaller er stort.

– Det er et etterslep både på vedlikehold og bygging av mange typer idrettsanlegg. Oslo er i enorm vekst i forhold til barn og unge. Vi ønsker at alle skal drive fysisk aktivitet der de bor, og det er det dessverre for mange som ikke kan i dag, sier generalsekretær Magne Brekke.

1,65 mrd. fra eiendomsskatt

Den viktigste forklaringen på at byrådet er i stand til å innfri de mest sentrale valgløftene, er eiendomsskatten. 1,65 milliarder kroner budsjetterer Robert Steen med i inntekter fra den omdiskuterte skatten neste år.

Det er riktignok noe mindre enn tidligere antatt. Ifølge Steen skyldes dette lavere verdiøkning på boliger og at mange har fått fritak fra skatten.

Steen mener at neste års Oslo-budsjett er relativt nøkternt til «valgkampbudsjett» å være. Totalt bruker byrådet 73 milliarder kroner, 59 til drift og 14 til investeringer.

Orden på økonomien

– Med dette budsjettet fortsetter vi å holde orden på økonomien. Vi har innført en moderat eiendomsskatt, som gir oss økonomisk handlingsrom til å gi innbyggerne et helt nødvendig velferdsløft.

– De siste årene har vi kunnet prioritere ekstra nedbetalinger av lån, noe som har gjort oss i stand til å senke gjeldsgraden (gjeld i forhold til samlede inntekter, jour. anm.) to år på rad, sier finansbyråd Robert Steen.