Kutter 45 millioner i Oslo-skolen

Helt vanlige elever taper kampen om pengene i Oslo-skolen.

Tone Tellevik Dahl på AKS

MER PENGER TOTALT: Skolebyråd Tone Tellevik Dahl påpeker at Oslo-skolen styrkes med 210 millioner kroner netto når man ser satsinger og innsparingskrav under ett.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Byrådets politikk for «positiv forskjellsbehandling» er omstridt. Aftenposten har den siste tiden omtalt forslaget om å omfordele 46 millioner fra skoler med jevnt over gode levekår i opptaksområdet til skoler med mindre gode.

– Politiske satsinger

I tillegg pålegger byrådet hele skolesektoren å spare for å finansiere de store politiske satsingene rettet mot særskilte skoler og særskilte områder, så som gratis aktivitetsskole og ekstra lærere på småtrinnet ved skoler som sliter.

Utdanningsetaten har beregnet sparekravet i byrådets budsjettforslag til 45 millioner kroner. Det vil ramme den jevne elev, frykter Høyre.

– Noen skoler må kanskje begynne å kutte i leksehjelpstilbud. Noen kan kanskje ikke ansette en ekstra lærer, sier bystyrerepresentant Saida Begum (H).

Også lærerne har flere ganger advart om at ikke alle får nyte godt av byrådets prestisjeprosjekter.

– Det gjelder spesialundervisning som ikke blir gjennomført, vikarer som ikke blir satt inn og mangel på utstyr, sa Jorunn Folkvord i Utdanningsforbundet da budsjettforslaget ble lagt fram.

– Krav om effektivisering

Ifølge Utdanningsetaten skyldes sparekravet på 45 millioner kroner dels et generelt krav om effektivisering, dels at skolene blir pålagt oppgaver som ikke er fullt ut kompensert.

For eksempel skryter byrådet av at de skal bruke 15 millioner kroner på en tiltakspakke ved utvalgte videregående skoler, men sier ikke like høyt at de bare øker bevilgningene med 10 millioner kroner.

Utdanningsetaten vil ... forsøke å skjerme skolene for reduksjoner i budsjettet i størst mulig grad, selv om det vil bli utfordrende med de foreslåtte omprioriteringene og effektiviseringen.

Utdanningsetatens konsekvensanalyse av 2018-budsjettet

– Utdanningsetaten er Norges største offentlige etat med et budsjett på ti milliarder kroner, sier byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl (Ap).

– Det skulle bare mangle om vi ikke har en forventning om at man kan effektivisere administrasjonen slik at vi får penger til de store satsingene våre ute på skolene, som flere lærere og gratis AKS.

Etaten skriver at det vil bli utfordrende å skjerme skolene?

– Alle etater ønsker nok mer penger. Men jeg er helt enig; det går en grense for hvor mye vi kan kreve. Det er også derfor vi har redusert forventningen til effektivisering med tjue millioner kroner i forhold til det Høyre-byrådet la inn for 2018.

– Nedprioriterer læring

Saida Begum

STRAM ØKONOMI: Saida Begum (H) mener at skoler som ikke har sosiodemografiske utfordringer blir nedprioritert.

Foto: Oslo kommune/Sturlason

Ifølge Høyre har Oslo kommune et større økonomisk handlingsrom nå.

– Det er helt utrolig at byrådet likevel nedprioriterer elevenes læring, sier Saida Begum, som ser et klart mønster i at de politiske prestisjeprosjektene tapper skolene for ressurser til helt vanlige elever.

– Grunnfinansieringen til de enkelte skolene er altfor svak. Hvis man ikke har sosiodemografiske utfordringer, har man utrolig stram økonomi, sier hun.

– Vi må sørge for at store, viktige politiske satsinger får ressurser, men den jevne elev har også fått det bedre med dette byrådet. Budsjettet har blitt økt med 1,8 milliarder kroner siden vi gikk på, sier Tone Tellevik Dahl.