Anken fra en mann i 60-årene og hans tidligere svigersønn førte ikke fram. Begge fikk lavere straff enn i lagmannsretten, men de er dømt til lange fengselsstraffer for å ha utnyttet indiske arbeidere ved gartnerier i Buskerud. Saken er omtalt som en av norgeshistoriens mest omfattende menneskehandelsaker.
Ifølge dommen avsagt av Høyesterett 7. juni 2017, har de to utnyttet arbeidere som de hentet fra India til å jobbe ved to gartnerier fra 2008 til og med 2012.
– Dommen bidrar til å trekke grensene mellom hva som er sosial dumping og hva som er menneskehandel til tvangsarbeid, sier statsadvokat Cecilie Schløsser Møller.
Hun mener derfor Høyesterettsdommen er viktig.
– Jeg antar at dommen vil ha betydning både for et par saker som verserer i rettsapparatet nå og ikke minst for etterforskningen av liknende saker i fremtiden.
I Lime-saken, hvor en rekke personer er tiltalt for brudd på straffeloven, arbeidsmiljøloven, utlendingsloven og ligningsloven, er det ventet dom fra lagmannsretten i løpet av høsten.
Fikk redusert straffen
I stedet for fengsel i 5 år og 3 måneder, er 66-åringen dømt til fengsel i 4 år og 6 måneder.
I lagmannsretten erkjente han å ha betalt arbeiderne lav lønn, og at de i perioder har jobbet utover det arbeidsmiljøloven tillater, men han mener dette har vært en ordning de har vært klar over og gjort frivillig. Han nektet for at han har brukt noen form for tvang.
Den tidligere svigersønnen i slutten av 30-årene, fikk redusert straffen fra fengsel i 3 år og ti måneder, til 3 år og 2 måneder.
– Ja, begge fikk noe lavere straff av Høyesterett enn både tingretten og lagmannsretten mente var riktig. Det er for så vidt greit, det fantes jo ikke noe rettspraksis på slik type menneskehandel tidligere. Nå har Høyesterett også sagt hva som skal være utgangspunktet for straffen i slike saker og det var greit å få avklart.
Undrer seg over dommen
Advokat John Christian Elden representerer mannen i 30-årene, den tidligere svigersønnen til 66-åringen. Han skriver følgende i en e-post til NRK:
– Han er glad for at straffen er nedsatt, men finner det underlig å være domfelt for noe som Høyesteretts dommere «under tvil» fant at var straffbart. Når Norges beste dommere er i tvil, hvordan skulle han ha visst at han brøt loven?