Hopp til innhold

Et rop om hjelp: – Slutt å kaste kluter i do

Folk hører ikke etter og fortsetter å kaste engangskluter i do. Med det utsettes de som arbeider i renseanleggene for smittefare, og tette pumper kan føre til at kloakk går rett ut i naturen.

Johnny Svanheld med pumpa som er tett. Igjen.

Johnny Svanheld gjør seg klar for å rense en pumpe som har gått tett i Lier kommune.

Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK

Johnny Svanheld står utenfor en av Liers største pumpestasjoner. Han jobber med avløp i Lier kommune, og nå har pumpa gått tett igjen.

Koronaepidemien har ført til at vi vasker mye mer med engangskluter, og mange velger å kaste kluten rett i do.

– Hvis du skyller ned en engangsklut, løser den seg aldri opp. Blir det for mange av dem, samler de seg sammen i en stor klump og stanser pumpene våre, sier Jonas Berntsen, fagansvarlig i Lier vann og avløp.

Nå må de må rense pumpene mer enn dobbelt så ofte som før. I løpet av en uke har de fylt en hel søppelsekk med rester av engangskluter, bare på denne ene stasjonen.

Kloakkpumper tetter seg fordi folk kaster våtservietter, filler og annet søppel i avløpet.

Slik ser klumpene med filler ut.

Finner rester av engangsmasker

At pumpene tettes fordi klutene ikke løser seg opp, kan føre til oversvømmelse av kloakk.

– Om pumpene stopper, går kloakken rett ut i naturen, sier Ragnhild Leirset som er prosjektkoordinator Godt Vann Drammensregionen. Hun sier de den senere tiden også har funnet rester av engangsmasker i pumpesystemet, og hun ber nå folk om å spisse ørene.

– Det er et kjempestort problem i hele Norge hvis driften av avløpsanlegg stopper opp. Vi ber alle innstendig om å høre etter. Dette er et rop om hjelp, sier Leirset.

Småbarnsforeldre får skylda

Allerede i slutten av mars gikk flere kommuner ut og oppfordret folk til normalt dovett. De ba innbyggerne om å ikke kaste våtservietter i toalettet, men det ser ikke ut som folk tar i mot budskapet.

Ingun Grimstad Klepp er seniorforsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på Oslo Met. I mars sa hun til NRK at hun tror flere mennesker bruker våtservietter til ekstra rengjøring i disse koronatider.

Ingun Klepp - klesforsker

Seniorforsker Ingun Grimstad Klepp tror småbarnsforeldre er blant verstingene.

Når folk med hjemmekontor steller bleiebarn, mener hun sjansen er større for at våtservietter havner i toalettet enn når barna til vanlig er i barnehagen.

– Det er vanskelig å forestille seg at barnehagepersonale, med innarbeidede profesjonelle rutiner for hygiene, vasker med engangskluter og kaster dem i do, sier Klepp, som tror de som gjør dette, har litt lite kunnskap om det de holder på med.

Stor smittefare for avløpsarbeidere

Johnny Svanheld i Lier har spesialkompetanse på jobben han gjør. Blir han eller noen av kollegaene smitta, er det ingen til å overta. Da går renseanleggene tett, og vi får kloakk i kjellere og i vassdrag.

For det at kluter og annet utstyr med mulig smitte kastes i do, øker også smittefaren for dem som må rydde opp når kloakkpumpene stanser.

– Folk tørker og vasker hjemme hos seg sjøl og vil bli kvitt kluten etterpå. De tenker ikke over hvor den blir av når de trekker i snora, da er den borte for dem, sier Svanheld.

– Er det en egoistisk tankegang?

– Ja, det er jo det.

Johnny Svanheld har det travelt om dagen. Og hver gang en tett pumpe skal renses, må han ta på seg fullt smittevernutstyr.

Johnny Svanheld har det travelt om dagen. Og hver gang en tett pumpe skal renses, må han ta på seg fullt smittevernutstyr.

Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK

Koronaviruset (covid-19)