– Det ble bare verre og verre. Etter hvert klarte jeg ikke å sove om nettene, sier Andreas Bjørnstad til NRK.
Vi sitter på Olympiatoppen i Oslo. Svømmerens nye hjem. Her har han bodd i over to måneder for å få kontinuerlig oppfølging av ulike fagpersoner og best mulig trening.
– Jeg sov to-tre timer om natta og trente 25–30 timer i uka. Det gikk ikke opp, forklarer Bjørnstad og legger til:
– Jeg bruker 2,8 liter fuktighetskrem i måneden. Jeg må smøre hele kroppen to til tre ganger om dagen.
Det begynte som en lett kløe før VM i 2019, men svømmeren fra Svelvik trodde bare det var snakk om tørr hud. Deretter ble det bare verre. Bjørnstad forteller at klorallergien, eller atopisk eksem som er den korrekte diagnosen, gjør at han klør over hele kroppen. Spesielt mye på ryggen.
– Så jeg har blitt veldig myk for å komme til på alle stedene, humrer han.
Medaljegrossist
Andreas Bjørnstad (22) er en av våre mest meriterte svømmere, og på 400 meter fri har han flere mesterskapsmedaljer. Under VM i Mexico i desember 2017 tok han sitt første VM-gull. I Paralympics i Rio de Janeiro i 2016, svømte han inn til bronsemedalje på den samme distansen.
Både i 2017 og 2018 stakk han av med prisen «Årets mannlige funksjonshemmede utøver» under Idrettsgallaen.
Måtte bytte øvelse
Nå skulle han egentlig bruke tiden på å sørge for at han kan hevde seg i sin nye øvelse, 100 meter bryst. I stedet må han bruke all treningstid på land. Men målet er fortsatt Paralympics i Tokyo
– Det er det som er planen. Det er derfor jeg trener som en idiot, sier Bjørnstad.
For i 2019 ble klassifiseringen for svømmerne endret. Den avgjør hvem som kan delta i øvelsen, samtidig som den deler utøverne inn i ulike klasser. Målet med klassifiseringer er å sikre at konkurransene blir mest mulig rettferdige for utøverne.
Svømmerne testes både på land og i vann, og totalsummen av disse testene bestemmer hvilken klasse utøverne kan delta i.
Endringen er stor for Andreas Bjørnstad. Men akkurat i det han hadde fått omstilt seg og lagt om treningen til den nye øvelsen, begynte han altså å reagere på selve elementet han trener og konkurrerer i.
Får tett oppfølging
For å kompensere for manglende svømmetrening, begynte Bjørnstad å trene mer alternativt. Han tok i bruk stormølle, skiturer med mye staking og spesifikk styrketrening for å være best mulig forberedt til å kunne komme tilbake i vannet.
Hos Olympiatoppen får han kontinuerlig oppfølging av ulike fagpersoner og hjelp av et helt trenerteam.
– Vi prøver å påvirke den spesifikke muskulaturen som han bruker når han svømmer. Men på et eller annet tidspunkt må han i vann, sier styrketrener ved Olympiatoppen, Sindre Madsgård.
Har vært langt nede
Svømmeren selv legger ikke skjul på at han har vært langt nede og at det har kostet.
– Jeg ble ganske gretten, sa mamma. Eller veldig gretten. Og da var jeg ganske langt nede mentalt. Jeg fikk ikke trent og vi fant ikke ut av hva det var, forteller Bjørnstad.
Nå venter mer trening på hjemmebane i Drammen, før han må til Italia for å gjennomføre klassifiseringen. Den må på plass hvis det skal bli deltagelse i Tokyo.
– Vi skal tvinge meg gjennom verdenscupen i Italia og se hvordan det går. Jeg må dit, ellers kommer jeg ikke til Tokyo. Så tar vi en ny vurdering etter det, sier Bjørnstad.
– Frykter du at du må gi deg?
– Det kan være det, men jeg prøver å ikke tenke så mye på det. Jeg har hatt møter med idrettspsykologer og slikt, men fokuset nå er på Italia.
Og skulle det bli tur til Paralympics i Tokyo, så er han optimist.
– Jeg er i bedre form enn jeg tror jeg noensinne har vært, sier Bjørnstad før han med et smil om munnen legger til:
– På land da.