Du har kanskje sett dem?
Om du ser Oslo fra lufta, er det synlig: små og store bokser på takene, som inneholder air condition-anlegg.



Store bokser på Oslos tak er klima- og nedkjølingsanlegg til byggene.
For selv om Oslo er en stor by, finnes det ingen felles løsning for kjøling slik det gjør med fjernvarme.
Derfor har de fleste bygg sine egne løsninger.
Samtidig vil Oslo at flere tak skal tas i bruk - for eksempel til grønne takterrasser og solceller.
Nå vil Hafslund gjøre noe med det.
Tar sjøen i bruk
Fjernvarmeselskapet vil ta i bruk en ny energikilde i Oslo: sjøen.
– Veldig mange byer bruker fjorden hvis de ligger i nærheten av en fjord, sier forretningsutvikler Iren Aanonsen i Hafslund Oslo Celsio.
De vil bygge en energisentral med varmepumper i Bjørvika. Med sjøvann som energikilde.
Den vil ligge under jorda - rett ved siden av børsen.
I dag er det bare asfalt her. Men her er det planlagt kontorbygg og en park - med energisentral langt under bakken.
Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRKAsfaltplassen på tomta skal etter planen bli park.
– Men under den parken, der er det jo plass, sier sjef Kjetll Kalland i Hav Eiendom, som eier tomta.
Sjøkabler forbi Operastranda
Via rør vil Hafslund hente sjøvann på ca. 40 meters dyp ute ved Gressholmen.
Dette vannet vil de frakte inn til Bjørvika - og vannet sentralen har brukt, pumpes ut igjen og slippes ut et sted mellom Sørenga og Hovedøya.
Sjøkablene på havbunnen vil gå rett forbi populære badeområder som Operastranda og Sørenga. Men Aanonsen forsikrer at badegjester ikke vil bli plaga.
– Det er ganske solide rør. Det er ikke som en kraftkabel som du kanskje kan ta hull på.
Her vil Hafslund legge sjøkabler:
Her vil Hafslund Celsio legge rørene for å frakte sjøvann til og fra energisentralen i Bjørvika.
Tilpasse seg klimaendringer
Hafslund Celsio leverer i dag omtrent en fjerdedel av all fjernvarme i Norge. Stadig oftere spør kunder om de også leverer kjøling.
– Vi opplever en enorm etterspørsel, spesielt fra næringsbygg som har klare krav til inneklima, sier Aanonsen.
Iren Aanonsen i Hafslund Celsio gestikulerer engasjert når hun forteller om planene.
Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRKDet handler også om å tilpasse seg framtida.
– Vi får jo et varmere og varmere klima, sier kjølesjefen.
Tanken er å levere kjøling på samme måte som de leverer fjernvarme. Vann vil enten kjøles ned eller varmes opp og så sendes ut.
Trafikkaos?
Fjernvarme-rørene finnes allerede. Men kulderørene må legges.
Det er litt av en jobb. Selskapet har nemlig store planer:
– Vi har en plan på lang sikt om å levere innenfor hele området vi kaller indre by, ring 1. Inkludert til og med Filipstad.
Det er tusenvis av bygg der i dag. Og i årene framover er det planlagt intens utbygging.
I tillegg til veinett, t-bane og annen infrastruktur.
– Det er ingen tvil om at det kan bli krevende i enkelte partier, sier Aanonsen.
Hafslund håper å kunne levere kjøling til hele dette området.
De er i dialog med kommunen for å se om de kan samkjøre rørlegginga med andre planer.
– Så det blir minst mulig mulig gravearbeider og uheldig opplevelse av publikum.
Kan bli dyrt?
De planlegger en sentral på 2000 kvadratmeter, med en høyde på minst ti meter. Under bakken.
Det blir ikke gratis. Selv om Hafslund, som har Oslo kommune som største eier, ikke kan si ennå hva prislappen blir.
– Det er for tidlig å si. Men ja, det vil jo bli dyrt. Og det er også en vurdering vi må ta underveis, om våre eiere er med på dette.
Men Anonsen understreker at eierne har gitt tydelig signal om at de vil komme i gang med kjøling.
Og hun tror ikke planene vil bli et nytt milliardsluk for skattebetalerne, slik karbonfangst-anlegget på Klemetsrud kan bli.
– Om det trengs mer penger, tror jeg nok heller vi skal lete etter andre aktører som er etablert for å sikre klimariktig energiforsyning, sier Aanonsen.
Håpet er at sentralen er i drift fra 2028. Men ingenting er vedtatt ennå. Parken som planlegges oppå sentralen kan heller ikke bygges før sentralen er klar.
– Vi jobber veldig mye med parken, sier Kalland i Hav Eiendom.
Iren Aanonsen i Hafslund og Kjell Kalland i Hav Eiendom på tomta begge selskaper har store planer for.
Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK