Enighet om Oslopakke 3: Så mye mer må du betale i bompenger

Etter tøffe forhandlinger er staten, Oslo og Viken enige om en ny Oslopakke 3-avtale.

– Dette er et av de aller største og viktigste stegene på veien mot byrådets mål: å kutte utslippene, få ned biltrafikken, og økt satsing på kollektivtransport og sykkel, sa Oslos samferdselbyråd Sirin Stav (MDG) under en pressekonferanse fredag.

Men avtalen forutsetter at Fornebubanen faktisk blir bygd. Flere kilder presiserer overfor NRK at selv om enigheten betyr mer penger til banen, er den formelle beslutningen om å gå videre med Fornebubanen ikke tatt av Oslo bystyre og Viken fylkesting.

Det kan derfor ikke slås endelig fast at banen blir bygd. Men enigheten innebærer at banen kan finansieres.

– Vi har sikret handlingsrommet. Men her skal det være en reell demokratisk prosess for å avklare veien videre, sier Stav.

Bompengene økes

Det er i denne pakken det blir bestemt hvor mye bompenger bilistene skal betale og hvilke samferdselstiltak pengene skal brukes til.

Enigheten har to hovedpunkter.

For det første sier avtalen hvor mye bompengetakstene øker 1. september i år og 1. januar 2024.

For det andre legger partene til grunn at Fornebubanen skal bygges, men det er fortsatt mange løse tråder.

Det mest nødvendige

– Det er ikke lett for oss å øke bompengene i tiden vi står i, men det er likevel nødvendig for å sikre midler, sa Vikens fylkesråd for finans Edvin Søvik (Ap) under fredagens pressekonferanse.

Bompengeøkningen skal sikre penger til det som anses som aller mest nødvendig de nærmeste årene:

Det er derimot ikke penger til ny Majorstua stasjon eller så mye som en meter ny bilvei i Oslo.

Det store uløste pengebehovet gjør at pakken skal reforhandles på nytt i 2024.

Forhandlingsresultatet må godkjennes av bystyret og fylkestinget.

Størst økning for elbiler

I snitt øker bompengene med 40 prosent totalt innen nyttår 2024.

Elbilene får den største økningen målt i prosent.

Det har vært særlig viktig for Viken, sa Søvik på dagens pressekonferanse.

– Det er bra at flere kjører elbil. Men de opptar like mye plass på veiene for fossilbiler, og de genrerer svevestøv, sa han. Og la til at han mener det er «rimelig og rettferdig» at elbilistene må betale mer.

Elbiltakstene har så langt vært relativt lave, men nå blir de skrudd opp til halvparten av bensintakst.

Høyere kan de ikke gå. Ellers bryter de med det Stortinget har bestemt om at elbiler aldri skal betale mer enn halvparten av det fossilbiler gjør.

Det er denne rabatten samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) vurderer å skrote, men det ligger lenger fram i tid.

Den første økningen kommer etter planen 1. september i år. En viktig endring er at det blir samme pris i alle de tre ringene på veiene rundt Oslo.

Fram til nå har det vært noe billigere å passere de innerste bommene. De ble satt opp i forbindelse med den store endringen i bomsystemet i 2019.

Andre regler blir de samme som i dag:

• I indre ring og i Osloringen (den opprinnelige bomringen) må du betale i begge retninger.
• På bygrensa er kun betaling i retning Oslo.
• Osloringen og indre ring har en felles timesregel. Det betyr at du bare betaler for en passering selv om du kjører gjennom flere bommer i løpet av en time.
• Alle med Autopass-brikke får 20 % rabatt.

1. januar 2024 skal prisen ytterligere opp. Det er avtalt allerede nå.

Den aller største økningen blir det for elbiler i indre ring utenfor rush.

Der blir prisen tre ganger så høy som i dag.

Tar vi dieselbiler i rush som eksempel, ser vi at prisen pr. passering går opp fra 31 kroner i dag til 37 kroner i september og 40 kroner i 2024.

Bor du i en nabokommune og kjører på jobb innenfor Osloringen, øker den daglige bompengeutgiften fra 74 til 96 kroner, brikkerabatten inkludert.

Pengekrise

Staten, Oslo og Viken prøvd å løse den mest akutte pengekrisen for kollektivutbyggingen i Stor-Oslo.

Halvannen uke før påske var forhandlingene om Oslopakke 3 nesten i havn.

Staten, Oslo og Viken var langt på vei enige om hvor mye bompengetakstene skulle øke.

Og partene begynte å få en klar formening om hva pengene skulle brukes til.

Mye uklart

Så kom milliardsprekken på Fornebubanen og snudde opp ned på mye.

Selv om avtalen er basert på at banen skal bygges, er det ikke klart hvem som skal dekke kostnadssprekken.

I det siste ukastet står det følgende:

«Partene legger videre til grunn at det arbeides for finansiering av Fornebubanens kostnader gjennom økt statlig tilskudd, private avtaler om grunneierbidrag og lokale midler, i tillegg til bompenger.»

Avtalen forutsetter også kutt i prosjektet, men sier ikke hvor:

«Partene forutsetter samtidig at reelle nettokostnader i prosjektet reduseres.»

Staten må ta mer ansvar

– Bompengeøkningene står frem som en desperat handling fra politikere uten kontroll, sier Ingunn Handagard, senior kommunikasjonsrådgiver i NAF.

Hun sier at Fornebubanen er et godt eksempel på problemet med samferdselsbygging.

Det tar for lang tid, planlegges for dårlig og det blir bilistene som får regningen, mener NAF.

De mener staten må oppfylle løftet om å ta 70 prosent av kostnadene til store utbygginger i byene.

Dårlig klimapolitikk

– Dette er ikke en god nok avtale for miljøet, sier Venstres Marit Vea.

Det begrunner hun med at det ikke blir noe særlig dyrere å kjøre diesel- og bensinbiler, sier Vea.

I tillegg mener hun at tungtransporten skjermes i for stor grad, og at det ikke blir noe billigere å reise kollektivt.

Sikrer fremdrift

– Dette sikrer at arbeidet med Fornebubanen forsetter, sier ordfører i Bærum Lisbeth Hammer Krog som er glad for at det nå er enighet.

Det er kun en metrobane som gir tilstrekkelig kollektivkapasitet, som både sikrer nullvekst i bilbruk og nullutslipp over tid, mener Krog.