Hopp til innhold

Kirken om unnskyldning til skeive: – Vi har feilet gang på gang

Foreningen FRI mener det er viktig, men at unnskyldningen kommer for seint for mange.

Den norske kirken ba offisielt om unnskyldning til skeive 16. oktober. Se den fulle unnskydningen.

Den norske kirke ba offisielt om unnskyldning til skeive 16. oktober. Se den fulle unnskyldningen.

De siste årene har Den norske kirke hatt en rekke møter og samtaler med skeive og deres ulike interesseorganisasjoner.

Det er raust når de som tidligere opplevde seg fordømt av kirka, har tatt imot oss med åpne armer. Det er nåde.

Det sa sjefbiskop og preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, da den offisielle unnskyldningen kom på pressemøte på London pub i Oslo.

Bibelen forteller om menneske som fikk møte Jesus. Han reiste dem opp, og viser oss alle hva fellesskap er. Det er også vårt oppdrag som kristne. Men, som vi har erkjent, har vi feila gang på gang, fortsatte han.

– Dette er en historisk og svært viktig dag for skeive i Norge og resten av verden, sier Stephen Adom, leder i foreningen, FRI.

Den norske kirke ber torsdag skeive om unnskyldning etter tidligere tiders diskriminering.

Medlemmer av den norske kirken står på en gate.

Sjefbiskop og preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, sammen med andre biskoper utenfor London pub i Oslo.

Foto: Benyamin Farnam / NRK

Kan være for seint for mange

Selv om Adom mener at en unnskyldning fra Den norske kirke betyr mye, mener han samtidig at den kommer for seint for mange.

– For sent for de av oss som døde av aids og som lå i sykehussengen redde, med våre hjerter fulle av angst fordi kirken mente at epidemien var Guds straff for skeive.

Dette var ett av temaene i sjefbiskopens unnskyldning:

Hiv og AIDS ble kalt Guds straff over homofile. Det legitimerte stigmatisering og fordømmingen av HIV-positive. Deres pårørende har fremdeles sår etter dette.

Endringene har tatt tid. Det har vært krevende for mange. Noen helt rett og slett ikke ut. Og noen av de som skulle hørt vår unnskyldning, er ikke lenger mellom oss.

Han erkjente også at kirkerom fortsatt ikke oppleves som trygge for transpersoner.

Stephen Adom snakker inn i mikrofoner

Leder i FRI, Stephen Adom, talte etter biskopen. – Dette er viktig, men sikkert også vanskelige innrømmelser. Men det er et steg som må tas, på veien til forsoning og en ny begynnelse.

Foto: Benyamin Farnam / NRK

– God folkeskikk å si unnskyld

I 2016 sa kirken ja til at alle par kan gifte seg i kirken, og at samlivsform ikke blir vektlagt ved tilsetting i Den norske kirke. Det skjedde etter 20 år med strid og uenigheter.

Under Bispemøtet på 50-tallet ble skeive kalt en «samfunnsfare av verdensdimensjoner».

– Det handler å si unnskyld fordi det er noe som har skjedd, og som har blitt sagt, som vi erkjenner har såret, skadet og ført til skam, med alle de negative følgene det kan få for et menneske, sier sjefbiskop Olav Fykse Tveit.

– Mennesker har opplevd at de som har representert kirka, med sin posisjon, har gitt både en skamfølelse ved å være seg selv, men også at det ikke har vært mulig å få aksept for sitt samliv, sier Tveit og legger til:

– Da er svaret, i god folkeskikk som kristne, å si unnskyld, sier Tveit.

Styreleder i Skeivt Kristent nettverk og prest Hanne Marie Pedersen Eriksen setter pris på at unnskyldningen kommer nå:

I en tid hvor skeive utsettes for stort press fra konservative kirkesamfunn, organisasjoner og i samfunnsdebatten, viser biskopene et eksempel til etterfølgelse.

Olav Fykse Tveit iført lilla kappe og briller stående på en mursteinsgang

Sjefbiskop og preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit mener det er rett av kirken å be om unnskyldning.

Foto: Frode Fjerdingstad

Håper på oppfølging

Sjefbiskopen trekker fram at det ikke er heldig for kirken å ekskludere og stigmatisere homofile og transpersoner.

– I kirka må vi akseptere hverandre, men også respektere og legge til rette for at vi alle kan få bruke våre gaver og evner.

Hvorfor er det riktig at kirken nå skal ta ansvar for ting som andre har gjort tidligere?

– Vi er den samme norske kirka som organisasjon og institusjon, og det har på en måte skjedd i kirkens navn. Da må vi være med og si at det er vi som har ansvaret i dag. Det er for å si noe om fortida, men ikke minst om nå og framtida, og da henger det sammen.

Les også Den norske kirke vil si unnskyld til skeive: – Bortimot null verdi, mener Anne Holt

Homofil vielse i den norske kirke.

Stephen Adom i FRI sier det skeive miljøet har store forventninger til oppfølgingen av unnskyldningen.

– Vi tenker at dette kan være med på å skape tiltak som gjør at det blir bedre for skeive fremover, sier han.

Selv om han mener unnskyldningen kom sent, er han glad for at den kommer.

– Nå kjennes det ut som at vi har kommet langt i å nå dette målet, samtidig som vi fremdeles har en vei å gå. Og den skal vi fortsette å gå sammen, sa Adom under sin tale i London pub.

et par fargerike paraplyer på en bygning

Den offisielle unnskyldningen kommer på et pressemøte på London Pub i Oslo. Ett av utestedene som ble rammet da terrordømte Zaniar Matapour åpnet ild mot personer som feiret pride i Oslo sentrum 25. juni 2022.

Foto: Frederik Ringnes / NTB

Kulturstrøm

  • Hederspris til P4-profil

    Bjørn Faarlund (61) er tildelt Prix Norges hederspris for 2025. Det er den høyeste utmerkelsen i norsk radio- og podkastbransje.

    Faarlund har vært programleder for P4s Radiofrokost i 25 år, og var før det en profilert nærradiostjerne i Radio 1 Oslo.

    – Årets hederspris går til en programleder som har vært en fast følgesvenn for det norske folk gjennom flere tiår - en ekte venn i øret, skriver juryen i sin begrunnelse.

    Prisen ble delt ut under åpningen av bransjekonferansen Lyddager.

  • Operaen vann pris for operaalbum

    Innspelinga Den Norske Opera & ballett gjorde av Richard Wagners «Den flyvende hollender» er kåra til årets operaalbum av Gramophone, som er det leiande tidsskiftet for klassiske innspelingar.

    – Gramophone-prisen er ei stor anerkjenning for heile Nasjonaloperaen – for Operakoret, Operaorkesteret og solistane på scena, seier operasjef Randi Stene i ei pressemelding.

    Prisane blei etablert i 1977, og blir sett på som ein av dei mest prestisjefylte utmerkingane innan klassisk musikk.

  • Bergen Filharmoniske Orkester vann prestisjetung pris

    Bergen Filharmoniske Orkester vann prisen Orchestra of the Year 2025 i London onsdag kveld. Det er tidsskriftet Gramophones som deler ut prisen. Deira årlege Classical Music Awards er nokre av dei mest prestisjetunge prisane innanfor den klassiske plateindustrien, og kan samanliknast med Grammy Awards, skriv Bergen Filharmoniske Orkester i ei pressemelding.

    Det viktigaste med denne prisen er kanskje ikkje at me får han for det me allereie har oppnådd, men at den viser kva som er mogleg. Bergen er kanskje ikkje nokon stor by i europeisk målestokk, men framleis ein musikk- og kulturby av internasjonalt format. Heile byen kan vera stolte av Bergen Filharmoniske Orkester, seier Sigurd Sverdrup Sandmo, som er direktør i Musikkselskapet Harmonien.

    Torsdag kveld skal orkesteret feira sigeren saman med publikum på konsert i Grieghallen, skriv BT.

    en mann og en kvinne som sitter på en benk
    Foto: Henning Målsnes