Bruker 77 milliarder, men har penger i bakhånd

Onsdag klokka 13 la Oslos finansbyråd Robert Steen (Ap) fram neste års Oslo-budsjett. 62 milliarder kroner skal brukes på drift, 15 milliarder på investeringer.

Siste hånd på budsjettet ble lagt så tidlig som 31. august, halvannen uke før valget.

Hjertesaker

Det betyr at det ikke er satt av penger til de hjertesakene Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne skulle få gjennomslag for i byrådsforhandlingene.

Arbeiderpartiet lovte for eksempel gratis skolemat. SV vil ha gratis aktivitetsskole til alle 1.-4.-klassinger. Og MDG krever 20 prosent billigere kollektivbilletter.

Flere kilder sier til NRK at den såkalte tilleggsinnstillingen til budsjettet i november blir vel så interessant som dagens budsjettforslag.

– Dårlig forhandlingstaktikk

Spørsmålet er hvor mye Robert Steen har satt til side for å finansiere nye satsinger som partiene blir enige om.

– Det vil være en veldig dårlig forhandlingstaktikk fra en finansbyråd å fortelle hvor mye han har satt av til sånne ting, sier Steen til NRK.

Etter det NRK har grunn til å tro dreier det seg ikke om milliardbeløp, men snarere noen hundre millioner.

Flere avganger

Denne spesielle situasjonen kan forklare fraværet av store velferds- eller klimaløft i det budsjettet som blir lagt fram i dag.

Noen valgløfter er imidlertid inne, blant annet 862 millioner kroner ekstra til kollektivtrafikk over fire år.

Ifølge budsjettet skal pengene brukes til flere avganger på buss, trikk og T-bane, og overgang til elbusser.

Det skal gi tre prosent økt kapasitet hvert år. MDG-kravet om billigere billetter står det ingenting om.

20 km sykkelveier

Dette er noe av det andre som ifølge byrådet skal gjøre Oslo til en grønnere by:

• 20 kilometer nye sykkelveier. Åtte kilometer skal oppgraderes.
• Tilskudd som gjør det mulig med 20.000 nye ladepunkter for elbil i borettslag og sameier.
• Anleggsstart for Fornebubanen og nytt signal- og sikringsanlegg på T-banen.
• Legge til rette for 600 reserverte plasser for bildelingsbiler.

– Byrådet har fremmet en ambisiøs klimastrategi fram mot 2030. Vi skal redusere klimagassutslippene med 95 prosent sammenlignet med 2009.

– Innbyggerne skal kunne leve gode byliv med ren luft, sier miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg (MDG).

Raskere Legevakt-svar

Mandag fortalte Østlandssendingen på tv at Legevakten får 53 millioner kroner mer over fire år. Det skal gi flere ansatte som kan svare innbyggerne raskere på telefon.

Innen velferd inneholder budsjettet også blant annet dette:

• 400 nye Omsorg+-boliger de neste fire åra.
• Bygging og rehabilitering av 13 nye kommunale og ideelle sykehjem i samme periode.
• 60 flere rehabiliteringsplasser i helsehusene.
• Nesten en fordobling av antall årsverk i skolehelsetjenesten fra 2015 til 2020 (fra 118,3 til ca. 230).

500 flere lærere

I Osloskolen blir den statlige lærernormen oppfylt. Det betyr ifølge byrådet nær 500 flere lærerårsverk enn i 2017.

De videregående skolene får ti millioner kroner mer i året i grunnfinansiering.

Ordningen med gratis AKS blir utvidet til også å gjelde 4.-klassinger i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene og Bjerke. Det vedtok bystyret allerede i fjor.

– Vi er opptatt av at idretten og kulturskolen bør være en viktig del av tilbudet på aktivitetsskolene, sier skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV).

– Derfor lanserer vi nå et nytt pilotprosjekt med idrettstilbud i AKS-tiden, sier hun. Pilotprosjektet med kulturskole i AKS blir ført videre.

Brannstasjon og bad

De store, nye byggeprosjektene de neste fire åra er ny storbylegevakt på Aker og ny hovedbrannstasjon på Bryn.

Dessuten kommer det nye bad på Tøyen, Stovner og Manglerud.

Økt handlingsrom

– De siste fire åra har vi ført en bærekraftig økonomisk politikk og styrket Oslos økonomiske handlingsrom, sier Robert Steen.

Han trekker fram tre ting som har gitt det rødgrønne byrådet mer penger å rutte med:

• Innføring og gradvis opptrapping av eiendomsskatten.
• Omstrukturering av kommunens eierskap i kraftselskapene. Det har gitt mer i aksjeutbytte.
• Mer bompenger, særlig til kollektivtrafikk og sykkelveier.

Dette er områder der Steen ikke ser for seg noen ytterligere økning i åra som kommer.

Finansbyråden advarer derfor om at det etter hvert kan bli trangere tider.

– Vi er nødt til å tenke annerledes når vi skal levere mer velferdspolitikk og sterkere virkemidler i kampen mot klimaendringer og klimaødeleggelser, sier han.

Han varsler derfor hardere prioriteringer og skjerpede krav til at kommunen må jobbe smartere og mer effektivt.

Eiendomsskatt

Allerede neste år vil Oslo få inn 60 millioner kroner mindre i eiendomsskatt.

Stortinget har nemlig vedtatt nye regler som sier at eiendomsskatten skal beregnes ut fra 70 prosent av boligens verdi, mot 80 i dag.

Det kunne ha spart Oslos boligeiere for til sammen 120 millioner kroner.

Men byrådet svarer med å redusere bunnfradraget fra 4,6 til fire millioner kroner. Det gjør at kommuens inntektstap blir halvert i forhold til regjeringens opplegg.

– Om lag like mange vil betale eiendomsskatt, men de fleste vil betale mindre i 2020 enn i 2019, sier finansbyråd Robert Steen.

• Les også: – Det blir mer SV-politikk i Oslo
• Les også: MDG dobler seg i hovedstaden: – Vi elsker bomringen!