Barnefamilier fratas sosialhjelp: Redd Barna vil endre loven

Hopp til innhold

– Alle vi som er i jobb og har inntekt får barnetrygden på toppen av vår inntekt. Mens de barnefamiliene som trenger barnetrygden aller mest, kan risikere å få den avkortet, sier Birgitte Lange.

Hun er generalsekretær i Redd Barna.

I Norge lever om lag 115.000 barn i familier med svært lav inntekt. Tall fra SSB viser at det rammer flere og flere.

Når kommunene regner ut hvor mye en person skal ha i sosiale stønader, kan de trekke fra barnetrygden. Dette kalles avkorting.

Det mener Redd Barna er svært urettferdig. Nå krever de en lovendring.

– Vi etterlyser en lov mot å regne barnas barnetrygd som en del av inntekten til foreldrene som får sosialhjelp, sier Lange.

– Vi må ha en spleiselagsordning hvor staten bidrar økonomisk med et løft, slik at dette ikke bare belaster en allerede krevende kommuneøkonomi.

Viktig å styrke tjenestene

Ifølge SSB trekker 238 av landets 356 kommuner fra barnetrygden når de regner ut hva lavinntektsfamilier skal få i sosiale stønader.

Fredrikstad og Sarpsborg er blant kommunene som gjør dette. De to kommunene topper landsstatistikken over barn som lever i familier med svært lav inntekt.

I Sarpsborg gjelder dette over 19 prosent av barna.

– Jeg mener det viktigste vi kan gjøre er å løfte disse familiene og gi dem gode tjenester, slik at de kommer ut i inntektsgivende arbeid og ut av den økonomiske situasjonen man har, sier ordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap).

En undersøkelse Redd Barna har gjort blant landets kommuner viser at mange ordførere ønsker nasjonale regler for dette.

Sarpsborg-ordføreren vil ikke svare på om dette er noe han ønsker.

NRK forklarer

Barnefattigdom i Norge

Barnefattigdommen i Norge har vært økende siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra 2013 økte antallet fra 84 000 til 115 000 i 2019. Fattigdommen blant barn er nå høyere og vokser raskere enn fattigdom blant voksne.

Barnefattigdom i Norge

Hvordan definere fattigdom?

Barnefattigdom i Norge regnes vanligvis ut fra andelen barn som vokser opp i husholdninger med en samlet inntekt som er lavere enn 60 % av medianinntekten i Norge. Dette måler fattigdom blant barn på en relativ måte.

Barnefattigdom i Norge

Hvordan bli fattig i Norge?

Fattigdom handler ikke bare om mangel på mat, klær og tak over hodet. Fattigdom betyr også det å mangle muligheter for å delta sosialt, på lik linje med resten av samfunnet.

Barnefattigdom i Norge

Konsekvenser av barnefattigdom:

Barn i familiet med lav inntekt deltar i mindre grad i organiserte aktiviteter enn andre barn. Ensomhet og opplevelse av utenforskap kan være en konsekvens av fattigdom. Også møtet med skolen påvirkes av barnas sosiale forskjeller. Det er også en klar sammenheng mellom dårlig familieøkonomi og psykiske helseproblemer hos barn.

Barnefattigdom i Norge

Hvilke barn rammes av fattigdom?

Barn med innvandrerbakgrunn.
Barn i husholdninger hvor hovedinntektstaker har lav utdanning.
Barn med enslige forsørgere.
Barn i husholdninger som mottar over halvparten av samlet inntekt gjennom offentlige overføringer.
Barn i husholdninger uten yrkestilknytning.

Barnefattigdom i Norge

Det å leve i fattigdom som barn kan ha konsekvenser for situasjonen her og nå, men også for fremtidige muligheter. Barn som vokser opp i husholdninger med lave inntekter, har økt sannsynlighet for selv å få lav inntekt når de blir voksne.

Ordfører i Fredrikstad og stortingskandidat for Arbeiderpartiet, Jon-Ivar Nygård, mener kommunene må bestemme selv.

– Jeg mener at det er tilstrekkelig at kommunene styrer det selv og at de selv må velge hva slags tilnærming de har i sosialpolitikken.

Nygård sier at Fredrikstad skal slutte med å avkorte sosiale stønader på grunn av barnetrygd i løpet av de neste to årene.

Ropstad vil ha slutt på praksisen

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) skriver i en e-post til NRK at regjeringen har økt barnetrygden. Han sier de har investert i familiene.

– Det har vært viktig for regjeringen at alle familier skal sitte igjen med en reell økning, også de som mottar sosialhjelp.

Selv er han ikke positiv til at kommuner kan avkorte sosial stønad.

– Jeg skulle helst sett at kommunene ikke hadde mulighet til å gjøre slike avkortinger i det hele tatt. KrF går derfor til valg på å få en slutt på denne praksisen, skriver han.

De rikeste fikk for mye hjelp under koronakrisa.

Er du enig?

Ta valgomaten