Flere og flere barn i Norge vokser opp med lite penger. De siste ti årene har det økt hvert år.
I 2019 var det 4000 flere barn enn året før i kategorien de kaller «vedvarende lavinntekt», viser nye tall fra SSB.
Det er mest fattigdom blant barn i Oslo og Viken.
- Barn i de store byene er mest utsatt for lavinntekt, men det er likevel stor forskjell blant kommunene. Sarpsborg, Fredrikstad og Drammen har størst andel barn som lever i fattigdom.
- Økningen har vært størst i Fredrikstad og Stavanger med henholdsvis 4,4 og 4,0 prosentpoeng.
- Hvor utsatt barnefamilier er for lavinntekt over tid har sammenheng med antall barn og voksne i husholdningen. Enslige forsørgere er oftere en del av lavinntektsgruppen enn par.
Sarpsborg topper listen
Sarpsborg er den kommunen i landet som har høyest andel barn som faller innenfor kategorien. I 2019 gjaldt det 19,1 prosent av barna i byen.
– Det er et bekymringsfullt høyt tall. Det er klart vi tar dette på alvor, men det er også en jobb som tar tid og ikke kan løses over natten, sier ordfører Sindre Martinsen-Evje.
Ifølge ordføreren skyldes tallet innvandrerveksten byen har hatt de siste årene.
– Mange av disse familiene er lavinntektsfamilier som har kommet fra andre land. Vi mener at arbeid og utdanning er nøkkelen til å få familier ut av fattigdom. Derfor må vi jobbe målrettet mot barn og unge i disse familiene, slik at de kan gjennomføre utdanningsløpet.
Seks av ti har innvandrerbakgrunn
På landsbasis har seks av ti barn som lever i lavinntektsfamilier innvandrerbakgrunn. Helt siden 2013 har barn i innvandrerfamilier vært i flertall.
Av de 115.000 barna som lever i familier med vedvarende lavinntekt i 2019, hadde 67.700 enten innvandret selv eller var barn av foreldre som hadde innvandret.
– En viktig årsak til veksten er at gruppen barn med innvandrerbakgrunn, som har foreldre med lav utdanning og svak yrkestilknytning, har økt. Økningen har særlig vært stor blant barn som har kommet til Norge som flyktninger, eller er født i Norge av foreldre med flyktningbakgrunn, skriver barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i en e-post til NRK.
– Jeg håper og tror integreringsløftet vi har satt i gang vil slå ut positivt, og uansett har det vært viktig og riktig at Norge har tatt imot mange flyktninger fra Syria som tross alt har fått en ny sjanse i livet.
Røde Kors ser alvorlig på situasjonen
Tallene gjelder for 2019, da det fremdeles var lav arbeidsledighet. Røde Kors er bekymret for at enda flere barn har det ekstra tøft nå som flere står utenfor arbeid som følge av pandemien.
– Dette er et høyt tall. Det er tøft å være barn som vokser opp i en familie som har dårlig råd, og som ikke får de samme mulighetene som andre barn. Det samme gjelder foreldrene, sier Camilla Ringdal Dukefos, programleder for barn og unge i Røde Kors.
Det å sikre at foreldre har en inntekt og jobb er viktig for å få barn ut av fattigdom, forklarer hun. Dukefos mener endringer må skje fortløpende.
– Barnetrygden må økes, og det må iverksettes tiltak som sikrer at alle foreldre har mulighet til å ha en inntekt, eller at det gis mulighet for å skatte slik at man ikke lever med vedvarende lav inntekt, sier Dukefos.
Merker økt pågang
Røde Kors merker økt pågang fra familier som trenger hjelp fordi de er i en vanskelig økonomisk situasjon.
– Vi opplever stor pågang over hele landet når det gjelder lavterskeltilbudene våre. Det gjelder for både barn og unge. Her kan alle deltakerne være med på å påvirke aktivitetene.
I år har de hatt en dobling i antallet søknader om ferie for familier med økonomiske utfordringer. De har økt kapasiteten for sommeren og høsten.
– Doblingen viser at behovet er enormt. Målet med aktiviteten er å gi barn i Norge en god ferieopplevelse, veldig mange har ikke råd til å dra på ferie selv, forklarer Dukefos.
I den første versjonen av denne artikkelen, brukte NRK begrepet «barn i fattigdom». Dette er en uklar betegnelse, som du kan lese mer om her.