Hellas vil kreve krigserstatning

Hellas sparer for harde livet for å møte kravene til et kriselån fra den såkalte troikaen fra EU, ESB og IMF, og innstrammingstiltakene er svært upopulære blant grekerne.

Les: – Mer tid fører bare til mer gjeld
Les: - Kan komme grexit i høst

Flere politikere er misfornøyde med Tysklands rolle i håndteringen av gjeldskrisen i eurosonen, og enkelte har sammenlignet Angela Merkels krav med nazistenes okkupasjon av Hellas under andre verdenskrig.

Okkupasjonen la den greske økonomien i ruiner, noe som har vært et betent tema siden.

• LES OGSÅ: Kan eit nazilån hjelpe Hellas?

Tyskland betalte ut 115 millioner mark til greske krigsofre i 1960, i tillegg til erstatninger til ofre for tvangsarbeid under den tyske okkupasjonen.

Skal finkjemme arkivene

Grekerne har imidlertid ikke fått kompensasjon for lån de ble tvunget til å gi Tyskland, og nå skal det greske finansdepartementet regne ut hvor mye de kan kreve i erstatning, opplyser visefinansminister Christos Staikouras.

– Den tyske kompensasjonen er et komplisert juridisk tema, og må kartlegges og avgjøres i samråd med internasjonale lover og regler, sier Staikouras.

Landets offentlige regnskapsbyrå skal nå regne ut kravet for første gang, og har allerede begynt å samle inn arkivmateriale som skal undersøkes av en gruppe eksperter.

– Saken er fortsatt utestående, og som land reserverer vi oss retten og muligheten til å styre den til en tilfredsstillende konklusjon, sier Staikouras.

Finansdepartementet regner med å ha en oversikt over hvor mye de kan kreve innen utgangen av året, melder Bloomberg.

Kommentar: Keiseren uten klær

Kan kreve flere hundre milliarder

Kravet kan komme opp i flere hundre milliarder kroner, noe som i så fall vil kunne dra Hellas rett ut av gjeldskrisen.

Ifølge forkjemperne for et erstatningskrav skylder Tyskland Hellas nærmere 800 milliarder kroner i henhold til Paristraktatene fra 1946.

Da Hitlers styrker inntok Hellas i 1941, ble den greske økonomien rasert gjennom tvungen eksport og skyhøy inflasjon. I tillegg ble den greske sentralbanken tvunget til å låne Tyskland store summer, helt rentefritt.

Det juridiske grunnlaget for et slikt krav er fortsatt uklart. I 2006 ble det satt en strek for erstatningsutbetalinger til privatpersoner som ble utsatt for krigsforbrytelser under andre verdenskrig.

Den internasjonale domstolen i Haag har også bestemt at Tyskland ikke lenger kan saksøkes av greske krigsofre i andre land.

– Klønete

Hvorvidt Hellas kan kreve tilbake pengene som ble lånt ut under tvang, kommer an på om pengene blir definert som et lån eller som krigserstatning.

En eventuell anerkjennelse av en slik gjeld kan imidlertid skape en presedens som vil få uante konsekvenser, skriver Time, som undersøkte problemstillingen i fjor.

Analytikeren Takis Michas mener et slikt krav ikke vil oppnå noe annet enn å irritere Tyskland og antyde at Hellas ikke er villige til å gjennomføre reformene som kreves.

– Det er et veldig klønete trekk, trolig det mest klønete siden krisen startet, sier Michas ifølge New York Times.

Greske myndigheter skal også ha formulert et formelt krav om å få tilbake en rekke arkeologiske gjenstander som ble plyndret fra Kreta, Samos og deler av fastlandet under krigen. Det tyske utenriksdepartementet opplyser at de ennå ikke har mottatt noe slikt krav.

– Vil knuse friheten vår

Onsdag bestemte den tyske forfatningsdomstolen at eurosonens permanente krisefond og budsjettpakten ikke strider mot den tyske grunnloven, og godkjente dermed redningsplanen som er utarbeidet for euroen.

Samtidig jobber Hellas for å spare inn 11,5 milliarder euro for å oppfylle kravene til et kriselån på 140 milliarder euro.

Den venstreorienterte politikeren Manolis Glezos, som også er en gresk motstandshelt fra krigstiden, raser mot sparetiltakene som er pålagt Hellas.

– Den tyske regjeringen fører en politikk som går ut på en underordning av grekerne, ved å knuse friheten og den økonomiske uavhengigheten vår, sier han.

Ifølge tyske Der Spiegel skal Angela Merkel være fast bestemt på å hindre Hellas i å forlate eurosonen, ettersom det kan bli enda mer kostbart enn å redde dem.

– Tyskland vil gjøre Hellas til lite annet enn et økonomisk protektorat, men det greske folket vil ikke la seg kontrollere så lett, sier Glezos.

Les også: Gresk storoffensiv mot skattejuks
Les også: Svakeste Euro på nesten 10 år