Hopp til innhold

Kan eit nazilån hjelpe Hellas?

Eit lån på 500 milliardar som nazistane tvang ut av Hellas er på ny kome fram i lyset, og kan verte del av redninga til økonomien i Hellas.

Tyske soldater foran Akropolis

Tyske nazi-generalar poserar utanfor Akropolis i Aten. Det kan kanskje tyskarane måtte betale dyrt for.

Foto: akg-images / akg-images

Den greske økonomien er no viden kjend som «den greske tragedien». Skyhøg gjeld og offentleg overforbruk gjer at landet praktisk tala er konkurs.

Men historiebøkene viser at landet kanskje ikkje er heilt bankerott likevel. Pengar datert tilbake til 1940-talet kan no kanskje kome grekarane til gode.

Vart hardt råka

Den sjette april, 1941, vart Hellas og Jugoslavia okkupert av Hitler. Kort tid etter tvang Tyskland den greske nasjonalbanken til å gi dei eit rentefritt lån på 81 milliardar kroner. Med vanleg renterekning er verdien på dette lånet rundt 500 milliardar kroner i dag.

Ikkje bare var okkupasjonen på 1940-talet ein stor økonomisk byrde for Hellas. Dei menneskelege lidingane var svært store i landet. Historikarar har rekna ut at Hellas var det landet som vart sett mest tilbake under 2. verdskrig, etter Sovjetunionen, Jugoslavia og Polen.

Etter tyskarane overgav seg, vart det på ein konferanse i Paris først bestemt at grekarane hadde krav på 58 milliardar kroner i erstatning. Men det endte med at Hellas kun fekk 4,5 prosent av dette beløpet i materiell erstatning, skriv magasinet Time.

(artikkelen held fram)

GREECE-EU-FINANCE-ECONOMY-DEMO -

Ei tilbakebetaling av gigantlånet ville utan tvil gjort demonstrantane i Hellas fornøgde. Her frå ein ny demonstrasjon framføre parlamentet i Aten fredag.

Foto: LOUISA GOULIAMAKI / Afp

Aktuelt grunna krisa

I 1990 skreiv grekarane motvillig under ein kontrakt som sa at tyskarane ikkje trengte å betale noko meir tilbake. Som medlem av NATO og tette handelsband med Tyskland, hadde det vore politisk umogleg å kreve eit slikt gigantbeløp.

Kravet har likevel vore oppe i gresk politikk med jamne mellomrom, for det meste populistiske utspel frå enkeltpolitikarar. Dei 500 milliardane er denne gongy kome fram i lyset mykje grunna det økonomiske uføret Hellas no er i.

Men dersom kravet no blir tatt seriøst, er det ifølgje Time to moglege utfall. Dersom lånet vert definert som ein form for krigsskade, fører traktaten frå 1990 til at Tyskland ikkje treng å betale tilbake pengane. Men dersom lånet vert definert som ein vanleg form for kreditt, er denne traktaten ugyldig, og Hellas kan få fyllt opp statskassa med sårt tiltrengte pengar.

Om ei utbetaling faktisk kjem til å skje er likevel tvilsamt. Kva ville det bety for alle land som fekk ressursane sine frårøva under andre verdskrig, og som også føler at også dei har krav på erstatning?

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)