NRK Meny
Kommentar

Keiseren uten klær

Det er på tide at euro-landene anerkjenner det åpenbare: Eurogjelden er så stor at den aldri kommer til å bli betalt. Og Den europeiske sentralbanken har ingen løsninger.

Italy Financial Crisis

Et viktig spørsmål er om Angela Merkel faktisk kan servere gjeld fra andre land til sine skattebetalere. Tysk lov forhindrer det kanskje. En mann går forbi reklameplakater for det italienske kommunistpartiet.

Foto: Gregorio Borgia / Ap

Vi nærmer oss sannhetens øyeblikk. Lenge har man forsøkt å utsette de vanskelige valgene ingen vil ta. Helt til nå har man gitt inntrykk av at Euro-landene skal gjøre opp for seg.

Europa har stukket hodet i sanden og håpet at det hele skulle gå over. Lenge har man fornektet at gjelden ble for stor. Så stor at den aldri kommer til å bli betalt. Man har også fornektet at landene med felles valuta ikke er organisert i et finansielt fellesskap. De har ikke noen felles penge og finanspolitikk.

Hvor skal pengene komme fra?

Den europeiske sentralbanken (ECB) har en stund gått ut over sitt mandat og kjøpt opp gjeld. En bank som har en innbetalt egenkapital på €6 milliarder har allerede lånt ut €230 milliarder. Det er denne banken man i dag forventer skal fortelle oss at den skal kjøpe mer europeiske gjeld. Skal den kjøpe opp all gjeld i de mest gjeldstunge landene så snakker vi om ca €1.000 milliarder. Hvor skal ECB hente disse pengene fra? Den europeiske sentralbanken er en keiser uten klær.

Den europeiske sentralbanken er en keiser uten klær.

Steinar Mediaas, økonomikommentator i NRK

Alle sentralbanker har et seddeltrykkeri. Skal ECB trykke opp de pengene banken ikke har så vil dette være en måte å overføre euro-gjelden til alle euro-landenes skattebetalere.

Går utover sitt mandat

Allerede nå mener mange i Tyskland at den europeiske sentralbanken har gått ut over sitt mandat. To tyske sentralbanksjefer har sagt opp sin stilling i protest. Dagens sentralbanksjef har truet med å gjøre det samme. Han vil ikke godta at Tyskland i realiteten blir påført andre lands gjeld. Dette er så grunnleggende for Tyskland at det politiske lederskapet har bedt Høyesterett avgjøre om det er lovlig å delta i de såkalte redningspakkene i Europa.

Tyskland har erfaringer med politikere som går ut over sine fullmakter. Derfor fikk landet en lovgivning etter andre verdenskrig som setter grenser for hva politikerne kan utsette sine innbyggere for.

Man har pøst på med billige, nytrykte euro-sedler for å skjule det faktum at den gjelden som ligger der aldri blir betalt.

Steinar Mediaas, økonomikommentator i NRK

Det er ikke bare et spørsmål og Angela Merkel vil hjelpe andre land eller ikke. Spørsmålet om hun etter tysk lov har rett til å servere sine egne skattebetalere regningen for gjelden andre euro-land ikke kan gjøre opp for. Mens tiden har gått har problemet blitt større. Man har pøst på med billige, nytrykte euro-sedler for å skjule det faktum at den gjelden som ligger der aldri blir betalt.

Ubehagelige valg utsettes

Onsdag 5. september hadde den såkalte troikaen (inspektører fra långiveren EU, IMF, ECB) møter i Athen. Långiverene skulle ta stilling til om Hellas skulle få mer krisehjelp. Det som kalles krisehjelp er som regel nye lån som skal dekke over gammel gjeld. Hva inspektørene har kommet frem til vet vi ennå ikke. Euro-gjelden vokser mens økonomien krymper i de gjeldstunge landene som har fått den nedsettende betegnelsen PIIGS-land.

Alle er redd for å skape et nytt finansielt kaos. Derfor blir ubehagelige valg utsatt.

Steinar Mediaas, økonomikommentator i NRK

Portugal, Italia, Irland, Hellas og Spania har alle en gjeld som de strever med. Alle disse landene har låne-finansiert statens utgifter. Nå må det strammes inn. Statens utgifter skal reduseres, det gjelder også lønninger og pensjoner. Samtidig skal troikaen bestemme om de gjeldstunge skal få mer gjeld. Skal de fortsatt få låne penger eller ikke?

Alle er redd for å skape et nytt finansielt kaos. Derfor blir ubehagelige valg utsatt. Krisepakkene skal skjule krisen, samtidig vokser gjelden. Krisen var ille nok i seg selv. Måten den hittil er håndtert på, har bare gjort den større. Flere enn 18 millioner mennesker er nå arbeidsledige i Europa. Ekstreme politiske holdninger, på begge sider av den politiske aksen, blir stadig mer merkbare.

Tyskland vil ikke mer

Det viktigste er at bankene fungerer, blir det ofte sagt. Som regel betyr det at de bankene som allerede har lånt ut for mye skal låne ut ennå mer. Det betyr at finansmarkedene i dag håper på lavere renter og mer billige penger.

Man håper at ECB skal kjøpe mer europeisk gjeld. Er det troverdig at en bank som har 6 milliarder euro i egenkapital skal kjøpe opp 1000 milliarder gjeld ? Hvor kommer de pengene fra? Seddeltrykkeriet i ECB har akkurat blitt pålagt en pause.

Uansett hvordan euro-gjelden skal håndteres, blir det smertefullt. De fleste begynner å forberede seg til dette.

Steinar Mediaas, økonomikommentator i NRK

Tyskland vil ikke mer. Den 12. september vil tysk Høyesterett avklare hva som er lovlig. Hvordan Høyesterett definerer problemet vil sannsynligvis være avgjørende for om de finner dette lovlig eller ikke.

Uansett hvordan euro-gjelden skal håndteres, blir det smertefullt. De fleste begynner å forberede seg til dette. Advarslene er mange. Også det internasjonale pengefondet IMF advarer nå mot en kraftig global nedtur. I tillegg frykter man at Kinas enorme vekst går inn for landing.

En for alle, alle for en

Hvordan dagens gjeldskrise blir håndtert bestemmer om Europa skal knyttes tettere sammen eller ikke. Er det en for alle – alle for en – som skal bli euroens slagord. Eller må hvert land ta oppvaksken etter sin egen gjeldsfest? Problemet er at mange banker og institusjoner har lånt ut alt for mange penger. Tyske og franske banker vil bli hardt rammet dersom gjelden ikke blir betalt. I tillegg frykter mange et finansielt Ragnarok dersom euroen går i oppløsning. Det finnes ulike veier ut av denne krisen – men ingen av dem er smertefrie.

Sentralbankens skreddere fortsetter å sy. Men keiseren er fortsatt uten klær.

Steinar Mediaas, økonomikommentator i NRK

I dag kom ECB med det finansmarkedene mente var «gode nyheter». Sentralbanken har bestemt seg for å kjøpe ubegrenset med europeisk statsgjeld og holder fortsatt renten rekordlavt. Lave renter og rikelig med penger har bidratt til oppgang på børser og obligasjonsmarkeder de siste månedene. Det er denne oppskriften ECB fremdeles holder seg til.
ECBs skreddere fortsetter å sy. Men keiseren er fortsatt uten klær.